Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

tapestid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

i bestemt form entall: varmt geologisk tidsrom etter siste istid, da havnivået og jordskorpa steg samtidig

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn; jamfør stein (2

Betydning og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som fins i store og små stykker i jordskorpa;
    til forskjell fra jord (3), sand (1) og grus
    Eksempel
    • grave seg ned til stein;
    • bryte stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Eksempel
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • steinene raste ned fjellsiden
  3. stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende og brukt til et bestemt formål
    Eksempel
    • reise en stein på graven;
    • legge ny stein på taket

Faste uttrykk

  • bygge/legge stein på stein
    arbeide tålmodig for å nå et mål
    • jentene bygger stein på stein for å nå målet;
    • derfra har vi lagt stein for stein
  • en skal ikke kaste stein når en sitter i glasshus
    en bør ikke kritisere andre for noe en selv kan kritiseres for
  • erte på seg en stein
    terge så selv den roligste mister tålmodigheten
  • falle en stein fra noens hjerte
    bli fri fra en tung byrde (2)
    • med den forklaringen falt en stein fra hjertet mitt
  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • hard som stein
    svært hard
  • hogd/skrevet i stein
    umulig å endre
    • planen er ikke hogd i stein;
    • boken gir ingen svar skrevet i stein
  • ikke være stein tilbake på stein
    være fullstendig ødelagt
  • kaste den første steinen
    være den første til å fordømme eller kritisere
  • kaste stein i glasshus
    kritisere noen for noe en selv har gjort feil
    • det er altfor lett å kaste stein i glasshus
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove tungt
  • steiner for brød
    noe verdiløst i stedet for noe nyttig

jord

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt jǫrð

Betydning og bruk

  1. i bestemt form entall: klode som menneskene bor på, planeten Tellus
    Eksempel
    • her på jorda;
    • jorda går rundt sola;
    • satellitten går i en bane 36 000 km fra jorda
  2. i bestemt form entall: jordoverflaten
    Eksempel
    • bøye seg til jorda
  3. masse som utgjør jordskorpa, og som kan dyrkes;
    Eksempel
    • bryte ny jord;
    • dyrke jorda;
    • god jord;
    • få kornet i jorda;
    • eie mye jord;
    • på norsk jord
  4. løse avleiringer som vekster kan leve i
    Eksempel
    • skifte jord på potteplantene

Faste uttrykk

  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • falle i god jord
    bli positivt mottatt;
    vinne anerkjennelse
  • falle til jorda
    mislykkes
    • alle morsomheter faller til jorda
  • gå under jorda
    gå i dekning;
    gjemme seg
  • holde seg på jorda
    være jordnær
  • jevne med jorda
    legge i ruiner
  • moder jord
    jordkloden sett som opphavet til alt liv
  • ned på jorda
    til en realistisk forståelse av situasjonen;
    i en nøktern tilstand
    • hun fikk meg ned på jorda;
    • laget kom raskt ned på jorda igjen etter tapet
  • stikke fingeren i jorda og lukte hvor en er
    finne ut hvordan situasjonen er, og handle etter det

horst

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

i geologi: del av jordskorpa som står igjen etter at terrenget omkring har sunket

magmakammer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

avgrenset rom i jordskorpa som inneholder magma

mantel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin mantellum, opprinnelig ‘kort kappe’

Betydning og bruk

  1. dekke (1, 1) omkring en maskin(del)
  2. vaier festet til lossebom og vinsj
  3. hylle eller kappe på en skorsteinsmur
  4. del av jorda som ligger mellom jordskorpa og kjernen

tektonisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra latin tectonicus ‘som gjelder bygging’, av gresk tektonikos av tekton ‘tømrer, byggmester’; jamfør arkitekt

Betydning og bruk

  1. som gjelder oppbyggingen av jordskorpa
    Eksempel
    • tektonisk bevegelse, jordskjelv
  2. i arkitektur og kunst: som gjelder formgivng der man bevisst smelter sammen de enkelte konstruktive leddene til en helhet

mineral

substantiv intetkjønn

Opphav

av middelalderlatin mineral(e), av minera ‘metallåre’; beslektet med mine (2

Betydning og bruk

  1. fast, uorganisk stoff av ensartet kjemisk sammensetning som fins i jordskorpa
    Eksempel
    • bergartene er oppbygd av mineraler;
    • feltspat og kvarts er mineraler
  2. grunnstoff som en må tilføre kroppen gjennom mat og drikke
    Eksempel
    • vitaminer og mineraler er viktig for helsa vår

jordsmonn

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mellomnorsk jard-, jordmun ‘jordeiendom’ og monn

Betydning og bruk

øverste, løse lag av jordskorpa
Eksempel
  • fruktbart jordsmonn

jordskjelv

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør skjelv (2

Betydning og bruk

  1. det at utløsning av spenninger i jordskorpa forårsaker bølgebevegelser og rystelser i jorda
  2. i overført betydning: stor overraskelse
    Eksempel
    • valget var et politisk jordskjelv