Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

status

substantiv hankjønn

Opphav

latin av stare ‘stå’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha høy diplomatisk status;
    • få status som selvstendig stat;
    • ekteskapelig status – sivilstand
  2. regnskapsmessig oversikt;
    oversikt over tingenes tilstand
    Eksempel
    • gjøre opp status ved årsskiftet
Artikkelside

standsmessig

adjektiv

Betydning og bruk

som en (etter sin rang og stilling) kan være bekjent av
Eksempel
  • en standsmessig bolig;
  • få en standsmessig begravelse
Artikkelside

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av foreldet stande ‘stå’

Betydning og bruk

  1. det å stå (i bestemt stilling)
    Eksempel
    • hunden fikk stand (på ryper)
    • i sammensetninger:
      • barometerstand, oljestand, vannstand
    • også i sammensetninger som:
      • anstand, avstand, motstand, påstand
  2. Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • være i god, dårlig stand;
    • være ute av stand til – ikke makte
    • livsvilkår, stilling
      • leve i ugift stand
    • i sammensetninger:
      • ektestand, ungkarsstand
    • sosial rang
      • i hans stand og stilling;
      • gifte seg under sin stand

Faste uttrykk

  • holde stand
    stå fast, greie påkjenningen
  • sette, gjøre i stand
    reparere, få i orden
  • stelle i stand
    lage til
  • være i stand til
    makte, greie
Artikkelside

skutelsvein

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skutilsveinn, av skutill ‘fat’; opphavlig fra latin scutella ‘tallerken’

Betydning og bruk

om norrøne forhold
  1. gutt, tjener som vartet opp ved måltid
  2. hirdmann av høy rang
Artikkelside

rangsøles, vrangsøles

adverb

Opphav

av rang (2; vrang og sol (1

Betydning og bruk

i retning mot solas gang
Eksempel
  • snu rangsøles
Artikkelside

forrang

substantiv hankjønn

Opphav

av for- (1

Betydning og bruk

rang foran andre;
Eksempel
  • få forrang foran noen;
  • sedvanen pleier å ha forrang
Artikkelside

forfremme

verb

Opphav

fra eldre dansk; av for- (2 og fremme (2

Betydning og bruk

gi høyere rang;
ansette i høyere embete eller stilling
Eksempel
  • sersjanten ble forfremmet til fenrik
Artikkelside

erkeengel

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

i jødedommen og kristendommen: engel (1) som står over de andre i rang;
jamfør erke- (1)
Eksempel
  • erkeengelen Gabriel
Artikkelside

dignitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

Artikkelside

derangere

verb

Uttale

derangsjeˊre

Opphav

av fransk de- og rang ‘rekke, orden’

Betydning og bruk

bringe i uorden;
Artikkelside
Side 8 av 10