Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
118
oppslagsord
durativt verb
Betydning og bruk
verb som uttrykker at verbalhandlingen varer ved
;
Se:
durativ
Eksempel
‘å holde’ er et durativt verb
Artikkelside
-ende
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
etterledd brukt til å lage substantiv av adjektiv, verb eller annet substantiv
;
i ord som
mellomværende
,
utseende
(
1
I)
og
vitende
Artikkelside
-ende
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
-andi
Betydning og bruk
etterledd brukt til å lage
presens partisipp
og adjektiv av verb
;
i ord som
bebreidende
,
dekkende
og
svevende
etterledd brukt til å lage ordenstall av en del grunntall
;
i ord som
niende
,
fjortende
og
trettiende
Artikkelside
hjelpeverb
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
verb som sammen med infinitiv
eller
partisipp av et annet verb (hovedverbet) danner sammensatte tider
Eksempel
‘ha’, ‘bli’, ‘være’ er hjelpeverb i norsk
Faste uttrykk
modale hjelpeverb
verb (
burde, kunne, monne, måtte, skulle, tore, ville
) som står til et annet verb og uttrykker modus
Artikkelside
aktiv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
substantivering av
aktiv
(
2
II)
Betydning og bruk
verbalkategori som uttrykker at subjektet står for den eller det som utfører eller er årsak til en handling
;
motsatt
passiv
(
1
I)
Eksempel
setningen står i aktiv
verb som er bøyd i
aktiv
(
1
I
, 1)
Artikkelside
faen
1
I
substantiv
hankjønn
Opphav
norrønt
fjándinn
Betydning og bruk
djevelen
;
fanden
(
1
I)
,
fan
(
2
II)
brukt forsterkende i spørsmål
Eksempel
hva faen skal det bety?
hvem faen er det?
brukt i uttrykk med visse verb i
konjunktiv
(1)
Eksempel
faen spare!
faen ta deg!
det går faen ta meg ikke an
;
han dukker faen steike meg opp
;
nå nå du faen skjære meg ta deg sammen
brukt i uttrykk som betegner en person
Eksempel
en fattig
faen
;
en sleip faen
Faste uttrykk
det er som faen
det er utgjort
faen i helvete
brukt for å uttrykke sinne
faen i helvete, så kaldt det er!
hold kjeft, for faen i helvete!
faen meg
brukt for å forsterke et utsagn
nå får det faen meg være nok
for faen
brukt for å forsterke et utsagn
la meg for faen få litt fred
full av faen
ondskapsfull
gi faen i
ikke bry seg om
;
være likegyldig til
gi faen med fett på
være fullstendig likegyldig til
gi faen
ikke bry seg
jeg sa han skulle gi faen
gå en faen i
få lyst til å gjøre noe galt
det gikk en faen i henne
ikke faen
neimen
(1)
ikke faen om jeg betaler så mye
jeg vet da faen
(opphavlig
det vet da faen
‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
som faen
med stor kraft
;
intenst
sjalu som faen
;
løpe som faen
;
vi jobber som bare faen
Artikkelside
-fisere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
facere
‘gjøre’
Betydning og bruk
etterledd i infinitiv av verb der førsteleddet angir handlingen
;
i ord som
diversifisere
,
mumifisere
og
nazifisere
Artikkelside
være
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vera
Betydning og bruk
selvstendig verb i
betydning
1–6
finnes
,
eksistere
Eksempel
i uka som var
–
forrige uke
;
det var en gang en konge
;
det er dét som er
–
slik er sammenhengen
;
han er ikke mer
–
er død
;
det er ikke mer
etter Shakespeare:
være
til
;
å
være
eller ikke
være
bo
(
3
III)
;
oppholde seg
Eksempel
bli
værende
lenge et sted
;
være
ute et øyeblikk
;
jeg er straks tilbake
;
være
sammen (om noe)
;
sommeren er over oss
–
er kommet
;
hun er fra Førde
;
sersjanten var stadig etter nummer 87
–
forfulgte; også: kom etterpå
;
hvilken side i boka er du på?
jeg skal
være
der hele dagen
;
være
i utlandet
;
et sted å
være
ligge
,
utstå
Eksempel
det er noe i det
–
har noe for seg
;
det får heller
være
;
la en
være
i fred
;
det kan
være
til i morgen
konjunktiv:
fred
være
med deg!
forholde seg
Eksempel
hva skal slikt
være
til?
–
være godt for
;
møtet er over
;
er du med?
–
forstår du?
være
med på noe
;
være
imot et forslag
;
være
for en sak
;
være
fra seg av sinne
;
det er som jeg sier
;
la så
være
;
en god måte å
være
på
;
hvordan er det med deg?
konjunktiv:
noe slikt har aldri hendt, det
være
seg i Norge eller i utlandet
ville si, bety
Eksempel
det er
(fork.
d.e.)
;
vite hva arbeid er
om identitet:
Eksempel
to og to er fire
;
NN er vinneren
ha visse egenskaper som tillegges den
eller
det et foranstilt og senere gjentatt ord betegner, og som en må ta hensyn til
Eksempel
fjelluft er nå fjelluft, da
;
krig er krig
;
en mann er en mann, og et ord er et ord
noen andre uttrykk:
Eksempel
være
(nær) ved å miste motet
;
være
ute for et uhell
;
være
om seg
;
tiden er inne
–
moden
;
forhenget er fra
;
strømmen er av, på
;
genseren var av ull
uselvstendig verb, kopula:
Eksempel
vær så god
–
se
god
(10)
;
vær så snill
;
være
frisk, syk, glad, heldig
;
være
flere om noe
;
være
lærer, flyger, barn, voksen
i utbrytningssetninger:
Eksempel
det er i morgen de kommer
;
hva er det som står på?
det var du som sa det
hjelpeverb i
perfektum
aktiv ved bevegelsesverb og overgangsverb (ved siden av
ha
):
Eksempel
han er blitt syk
;
hun er forsvunnet, gått, sluttet
hjelpeverb i
passiv
:
Eksempel
hun er sett, tatt
Faste uttrykk
la være
holde opp med (å gjøre noe)
være ved
ville innrømme, være seg bekjent
Artikkelside
-voren
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
sammenfall av
norrønt
(
v
)
orðinn
,
perfektum partisipp
av
verða
‘bli’ og
norrønt
varinn
‘beskaffen’,
perfektum partisipp
av
verja
‘pryde, nytte’
Betydning og bruk
i
sammensetninger
med
adjektiv
og verb: med den egenskapen som førsteleddet angir, men ofte i mindre grad
;
–aktig, i ord som
kranglevoren, vaklevoren
Artikkelside
ville
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vilja
Betydning og bruk
i
betydning
1 selvstendig verb, i
betydning
2–5 hjelpeverb
kreve (med underforstått
infinitiv
)
;
ønske, ha lyst til
Eksempel
verken kunne eller
ville
;
jeg både vil og ikke vil
;
han vet ikke hva han vil
;
folket vil frihet
;
en kan det en vil
;
hun vil at du skal komme
;
at noen kan
ville
seg så vondt!
hva vil du her?
ville
noen til livs
;
ville
av gårde, hjem, forbi, fram i verden
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
en
villet
fornærmelse
–
tilsiktet
kreve
;
med
infinitiv
: ønske, ha lyst til
Eksempel
jeg vil ha mat
;
jeg vil vite det
;
jeg vil ikke ha deg annerledes
;
hun vil alltid være best
;
hva vil du gjøre nå?
jeg vil i det lengste tro det
om ting:
klokka vil ikke gå
om (fram)tid: komme til å
Eksempel
det vil snart vise seg
;
de vil nok angre på det
i
preteritum
om tenkt tilfelle:
Eksempel
det
ville
blitt slitsomt i lengden
;
hva
ville
du (ha) gjort?
hvis jeg hadde penger,
ville
jeg …
;
det
ville
seg ikke slik
i ønskende utrop:
bare de
ville
reise!
med svekket
betydning
:
Eksempel
det vil helst gå godt
;
jeg vil anta at de kommer
;
det vil si
–
se
si
(
3
III
, 6)
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100