Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Betydning og bruk

  1. som stemmer med virkeligheten, riktig, korrekt
    Eksempel
    • en sann historie;
    • sant og visst
    • treffende
      • så sant som det er sagt;
      • Lise pluss Per er santdet er tilfelle at Lise og Per er kjærester;
      • du forstår hva jeg mener, ikke sant?
    • når en brått kommer på eller tar seg i noe:
      • det var sant, jeg skulle gi deg dette brevet
    • i uttrykk for overraskelse:
      • nei, det er ikke sant!
    • i forsikringer, eder:
      • det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per;
      • sant for dyden
    • som substantiv:
      • si sant
  2. Eksempel
    • den eneste sanne Gud;
    • ha en sann glede av noe;
    • en sann venn;
    • vise sitt sanne jeg, sitt sanne ansikt;
    • det var et sant virvar
  3. Eksempel
    • vær sann og tro mot deg selv

Faste uttrykk

  • sant å si
    oppriktig talt

røre 2

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • alt var i en eneste røre
  2. Eksempel
    • uttalelsen skapte mye røre
    • livlig virksomhet
      • nå ble det liv og røre i bygda

rot 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av rote (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • alt var i et eneste rot;
  • når han foretar seg noe, blir det bare rot

forvirre

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk ‘innvikle’, av for- (2 og virre; beslektet med virvar

Betydning og bruk

gjøre forvirret (1) eller usikker (4);
bringe ut av fatning
Eksempel
  • hun lot seg ikke forvirre av alle detaljene;
  • rådene forvirrer mer enn de hjelper;
  • han ble forvirret bare ved tanken