Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

impedans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk impede ‘hindre’; fra latin impedire ‘vikle foten inn i, hindre’

Betydning og bruk

samlet motstand i en elektrisk krets der det går vekselstrøm, målt i ohm

snare seg inn

Betydning og bruk

vikle seg inn;
Se: snare

hilde

verb

Opphav

fra dansk opprinnelig ‘vikle inn i nett eller garn’; beslektet med holde

Faste uttrykk

  • være hildet i
    være forblindet eller villedet av

garnvinde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør vinde (1

Betydning og bruk

redskap til å vikle opp garn i bunter;

virre

verb

Opphav

beslektet med norrønt hverfa ‘gå rundt, sveve omkring’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • virre en tråd om fingeren
  2. bevege (seg) i ring
    Eksempel
    • virre omkring;
    • virre med hodet

veve

verb

Opphav

norrønt vefa

Betydning og bruk

  1. slå renning (varp) og innslag (veft) i en vev (1, 1) sammen til tøy
    Eksempel
    • sitte og veve;
    • veve ullmed ull som materiale;
    • veve golvteppe
    • i overført betydning:
      • bli vevd inn i noe
  2. refleksivt: vikle, flette (2
    Eksempel
    • tømmene hadde vevd seg sammen
    • i overført betydning:
      • veve seg inn i et tankespinn
  3. tulle, prate tull, vrøvle
    Eksempel
    • veve i hop en historie;
    • ligge og veve i ørske

vire

verb

Opphav

lavtysk wiren ‘surre med jerntråd’

Betydning og bruk

vinde 2

verb

Opphav

norrønt vinda; beslektet med vende (2

Betydning og bruk

vikling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å vikle
  2. et antall vindinger om en felles kjerne som danner en elektrisk strømkrets

vikler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som arbeider med å vikle spoler
  2. liten eller mellomstor sommerfugl av overfamilien Tortricidae