Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
20
oppslagsord
hundrekroneseddel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
pengeseddel verdt 100 kroner
;
hundrelapp
Eksempel
han hadde to hundrekronesedler i lomma
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
halfr
Betydning og bruk
som utgjør den ene av to (mer
eller
mindre) like store deler
Eksempel
de delte og fikk et
halvt
brød hver
;
halve
kongeriket
;
en
halv
kilo
;
to og en
halv
;
en
halv
omdreining
brukt
som substantiv
de fikk ikke engang det
halve
;
det halve hadde vært nok
;
en halv kan vel ikke skade
brukt som
adverb
snu seg
halvt
på stolen
om mengde, fart
eller
annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Eksempel
båten gikk med
halv
fart
;
spannet var
halvt
;
ta en
halv
øl
om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
Eksempel
klokka er
halv
ti, altså 09.30
eller
21.30
som utgjør opptil halvparten av noe
;
delvis
(2)
, nesten
Eksempel
være oppe
halve
natta
;
en
halv
seier
;
halve
sannheter
brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
Eksempel
si noe halvt i spøk
;
hun svarte halvt smilende
om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar
og lignende
: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
Eksempel
et halvt løfte
;
dette er bare en halv løsning
Faste uttrykk
ei halv ei
en halvflaske brennevin
ha ei halv ei på lomma
en halv gang
femti prosent (mer)
;
ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse
eller lignende
dreie en halv gang rundt sin egen akse
;
tenke seg om en halv gang til før man handler
;
temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
flagge på halv stang
la flagg henge et stykke ned på flaggstang som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å si
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
med et halvt øye
uten å måtte se nøye
;
med et flyktig blikk
at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
på halv tolv
ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
innsatsen har vært litt på halv tolv
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hafa
Betydning og bruk
eie, råde over, disponere
Eksempel
ha både hus og bil
;
ha mye penger
;
miste alt en eier og har
;
ha litt av hvert å by på
;
ha noe å leve av
;
ha noe å leve for
;
ha makt
;
ha mulighet til å ta utdannelse
;
ha sans for humor
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha hele dagen for seg
;
ha tillit til noen
;
ha hellet med seg
;
ha grunn til bekymring
;
hun var ung og hadde livet foran seg
være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
Eksempel
fjellet har bratte sider
;
rommet har to dører
;
løven har dusk på halen
;
ha rødt hår
;
ha gode evner
;
ha respekt for noe
;
ha for vane
;
ha medynk med noen
;
ha noe tidløst over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noko
;
ha lett for å lære noe
;
alt har sin verdi
;
dette har betydning for saken
være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
Eksempel
ha kone og barn
;
ha verken far eller mor
;
ha venner
lide av
Eksempel
ha en alvorlig sykdom
;
ha vondt i magen
være utsatt for
;
oppleve, møte
Eksempel
ha fint vær
;
ha en urolig natt
;
ha et uhell
;
ha glede av noe
;
ha medgang
;
ha sorg
;
ha hastverk
;
ha en stor opplevelse
;
hvordan har du det?
bringe over til nytt sted eller ny tilstand
;
føre, flytte
Eksempel
ha noe på plass
;
ha opp døra
;
ha mer salt i suppa
være pålagt eller opptatt med
;
være nødt til eller pliktig til
Eksempel
ha eksamen
;
ha noe i lekse
;
ha vakt
;
ha mange plikter
;
nå skal vi ha geografi
;
ha selskap
;
ha mye å tenke på
holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling
;
ta vare på
Eksempel
nå har vi deg
;
nå har jeg det
;
ha hendene i lomma
;
ha noe i forvaring
;
ha noe for seg selv
;
ha noen kjær
;
ha en mistenkt
;
ha noe på samvittigheten
;
ha døra lukket
bære på seg
Eksempel
ha sekk på ryggen
;
ha klær på seg
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Eksempel
du har å lystre!
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Eksempel
jeg vil ha god betaling for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
du skulle hatt juling
;
han vil ha hevn
;
det er av sine egne en skal ha det
;
takk skal du ha!
det skal vi ikke ha noe av
;
det var et bra forsøk, det skal du ha
med visse verb i presens partisipp
Eksempel
ha liggende en godtepose
;
planten kan du ha stående i vinduskarmen
brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
Eksempel
hun har solgt garden
;
de hadde sovet lenge
;
han hadde gått hele dagen
;
han har blitt rik på handel
;
har vi lovet det, så har vi
Faste uttrykk
ha det med å
pleie å, bruke å
de har det med å klage
ha det til
tolke på en bestemt måte
situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
ha det
brukt når en tar avskjed med noen
ha det!, sa hun og gikk
;
da får du ha det
ha for seg
drive med, drøfte, behandle
så mye rart de kan ha for seg
ha noe etter noen
arve, overta
gleden med å gå tur har jeg etter faren min
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ha seg
skaffe seg
;
sørge for å få
ha seg en hvil
;
ha seg frabedt
;
ha seg en blås
;
hun skal ha seg bil
henge sammen
;
forklares
hvordan kan dette ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
de har seg på sofaen etter festen
kunne ha det så godt
måtte lide for noe en har gjort
de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
vite hvor en har noen
vite hva en kan vente av noen
de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør
;
hun er en slik som en ikke vet hvor en har
Artikkelside
taskenspiller
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
tysk
egentlig
av uttrykket
aus der Tasche spielen
‘trylle, lure fram fra lomma’
Betydning og bruk
bedrager
,
sjarlatan
,
svindler
om
eldre
forhold
: tryllekunstner, gjøgler som
blant annet
bruker skjulte lommer
Artikkelside
stikke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av preteritum
stakk
av
stinge
, påvirket av
lavtysk
steken, sticken
Betydning og bruk
føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
Eksempel
stikke
kniven i en
;
stikke
spaden i jorda
;
stikke
en med noe
;
stikke
en gris
;
stikke
en ned
;
myggen stakk som besatt
;
stikke
seg i tennene
–
rense med tannstikker
;
stikke
seg på en nål
;
stikke
hull på noe
;
stikke
i kopper
–
gravere
;
putene var stukket med gulltråd
–
brodert
;
hva var det som stakk henne?
–
også: hva gikk det av henne?
sola stakk
–
varmet intenst
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
mørke,
stikkende
øyne
bevege
,
føre
(
4
IV)
Eksempel
stikke
nesen ut av vinduet
;
stikke
hodene sammen
–
se
hode
;
stikke
hånden borti noe
;
stikke
papirene i veska
;
stikke
noe til side
;
stikke
til en en tier
dra
,
fare
(
2
II)
Eksempel
stikke
til sjøs
gå raskt, smette
røyskatten stakk inn i muren
;
stikke
av med førsteprisen
–
vinne, dra av sted med
;
stikke
bort i butikken etter noe
;
stikke
innom
i
presens partisipp
:
komme
stikkende
skyte
,
stige
(
2
II)
,
rage
(
1
I)
Eksempel
staurene stakk opp av snøen
;
høye fjell stakk ende til værs
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
4
IV)
båten
stikker
nokså dypt
i overført betydning
:
godheten hans
stikker
ikke så dypt
–
er ikke alvorlig ment
med forskjellig
betydning
:
drikke
(
3
III
, 1)
stikke
på glasset
;
stikke
ut
sette
stikke
i å gråte
i ballspill: treffe med ball
i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
stikke
tieren med kongen
;
stikk den
–
også: prøv å overgå den
;
det er deri det
stikker
–
det er det som er grunnen
;
her må det
stikke
noe under
–
være gjemt, skjult
;
stikke
(ut) en vei
–
merke opp (hvor den skal gå)
i overført betydning
:
stikke
ut en ny kurs
Faste uttrykk
stikke av mot
utheve seg, skille seg ut mot (noe)
stikke av
rømme
stikke om
helle (vin) fra en beholder til en annen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg unna
gjemme seg
stikke seg ut
skille seg ut
Artikkelside
stappe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stappa
;
samme opprinnelse som
stampe
(
3
III)
Betydning og bruk
stue
(
2
II)
,
trykke
(
1
I)
,
stoppe
(
1
I)
Eksempel
stappe
mose i veggsprekkene
;
stappe
hendene i lomma
;
stappe
(i) pipa
Artikkelside
smyge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
smjúga
Betydning og bruk
krype
,
smette
(
2
II)
Eksempel
smyge
(seg) inn gjennom kjellervinduet
;
smyge
(seg) inntil en
;
smyge
under dyna
liste
(
3
III)
Eksempel
smyge
(seg) langs veggen
i kortspill: legge på et lavere kort enn det høyeste som er spilt ut (så en ikke får stikket)
han spilte ut knekten, men jeg smøg med tieren
innsmigre seg, krype
Eksempel
jeg
smyger
ikke for en slik en som deg
trekke
,
smette
(
2
II)
Eksempel
smyge
anorakken over hodet
;
smyge
hånden ned i lomma
Artikkelside
slentre
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
lavtysk
;
jamfør
slendrian
Betydning og bruk
gå makelig og avslappet, slenge
Eksempel
slentre
omkring med hendene i lomma
Artikkelside
skrasle
,
skratle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
rasle
Eksempel
nøklene
skraslet
i lomma
le høyt
Eksempel
skrasle
og le
Artikkelside
fiske
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fiska
Betydning og bruk
fange fisk
Eksempel
dra ut for å
fiske
;
fiske
sei
hente opp (særlig fra vann)
Eksempel
fiske
perler
;
hun
fisket
en nøkkel opp av lomma
prøve å oppnå noe (med å smiske eller lignende)
Eksempel
fiske etter ros
Faste uttrykk
fiske i rørt vann
utnytte en forvirret situasjon til egen fordel
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100