Avansert søk

104 treff

Bokmålsordboka 52 oppslagsord

verv 1

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt hverfa ‘vende, dreie’

Betydning og bruk

verv 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av verve

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • utføre et verv
  2. (ulønnet) stilling eller arbeid som en blir valgt eller oppnevnt til
    Eksempel
    • han tok på seg mange offentlige verv

verve

verb

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt hverfa ‘vende’

Betydning og bruk

  1. knytte til seg (som medlem, tilhenger, abonnent eller lignende)
    Eksempel
    • bli vervet som agent for en fremmed makt
  2. rekruttere en person til å bli profesjonell soldat

Faste uttrykk

  • verve seg
    melde seg til militærtjeneste

være på valg

Betydning og bruk

Se: valg
  1. være ved endt valgperiode, slik at en må vinne et nytt valg for å fortsette i vervet
    Eksempel
    • mange av veteranene i organisasjonen er på valg i år
  2. om verv eller stilling: være gjenstand for valg
    Eksempel
    • styreleder er på valg hvert år

valg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt val; av velge

Betydning og bruk

  1. det å velge (1);
    det å foretrekke noe framfor noe annet;
    mulighet til å velge
    Eksempel
    • de gjorde et klokt valg;
    • jeg står foran et vanskelig valg;
    • det er på tide å ta et valg;
    • jeg led valgets kvaler;
    • valget falt på meg;
    • hun sluttet etter eget valg;
    • jeg har ikke noe valg i denne situasjonen
  2. avstemming for å peke ut personer til verv, stillinger eller lignende
    Eksempel
    • det blir valg av nytt styre;
    • jeg stiller til valg;
    • vi håper å vinne valget;
    • partiet gjorde et dårlig valg

Faste uttrykk

  • ta imot valg
    la seg velge
  • være på valg
    1. være ved endt valgperiode, slik at en må vinne et nytt valg for å fortsette i vervet
      • mange av veteranene i organisasjonen er på valg i år
    2. om verv eller stilling: være gjenstand for valg
      • styreleder er på valg hvert år

soldat

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk, av soldare ‘lønne’; av latin solidus ‘gullmynt’

Betydning og bruk

  1. person som gjør militær tjeneste, særlig som menig (2)
    Eksempel
    • norske soldater i FNs tjeneste
  2. menig i militært organiserte grupper utenfor Forsvaret
    Eksempel
    • være soldat i Frelsesarmeen

Faste uttrykk

  • Ola soldat
    typisk norsk soldat
    • Ola soldat er for dårlig trent
  • Tordenskjolds soldater
    mindre gruppe personer som stadig går igjen i en bestemt sammenheng, for eksempel ved fordeling av politiske verv

rollekonflikt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

motsetning mellom ulike funksjoner, verv eller lignende som noen har
Eksempel
  • en rollekonflikt mellom å være forelder og arbeidstaker

rolleblanding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å blande sammen ulike funksjoner, verv eller lignende på en uheldig måte
Eksempel
  • en uryddig rolleblanding

rollefordeling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. måte som rollene i et skuespill eller en film er fordelt på;
  2. måte som ansvar, funksjoner, verv eller lignende er fordelt på
    Eksempel
    • en god rollefordeling i arbeidsgruppen

rotaryklubb

substantiv hankjønn

Uttale

roˊtari- eller  råtˊtari-

Opphav

etter engelsk Rotary club; av latin rotarius ‘som dreier rundt’, fordi alle verv i klubben går på omgang

Betydning og bruk

klubb som hører til Rotary International, en organisasjon som arbeider for forståelse og solidaritetsfølelse mellom medlemmene og mellom nasjonene

Nynorskordboka 52 oppslagsord

verft

substantiv inkjekjønn

verv 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå lågtysk werf; samanheng med tysk werfen ‘kaste’

Tyding og bruk

stad der ein byggjer og reparerer skip;
Døme
  • verksemda leverer propellar til verft mange stader i verda;
  • arbeide på verftet

verv 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av verve

Tyding og bruk

  1. Døme
    • utføre eit verv
  2. (ulønt) stilling eller arbeid som ein blir vald eller oppnemnd til
    Døme
    • ha mange offentlege verv

verve

verva

verb

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt hverfa ‘vende’

Tyding og bruk

  1. knyte til seg (som medlem, tilhengjar, abonnent eller liknande)
    Døme
    • partiet har lukkast i å verve mange nye medlemer
  2. rekruttere ein person til å bli profesjonell soldat

Faste uttrykk

  • verve seg
    melde seg til militærteneste

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv

ombod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt umboð ‘fullmakt’; jamfør bod

Tyding og bruk

  1. verv som ein blir vald eller oppnemnd til

nemne 2

nemna

verb

Opphav

norrønt nefna; av namn

Tyding og bruk

  1. seie (namnet på);
    rekne opp
    Døme
    • nemne nokon ved namn;
    • eg vil ikkje nemne namn;
    • han nemnde ikkje eit ord om det;
    • forfattaren nemner mange døme på omsorgssvikt;
    • kan du nemne dei rekneartene du kjenner til?
  2. snakke om;
    kome inn på;
    Døme
    • eg skal nemne saka for henne;
    • problemet er ikkje nemnt i boka;
    • som nemnt ovanfor er dette eit viktig argument

Faste uttrykk

  • ingen nemnd, ingen gløymd
    vending brukt i takketale eller liknande der ein takkar ei gruppe utan å namngje nokon einskild
  • nemne opp
    peike ut til dømes eit utval eller ei verje
  • nemne på
    ymte om
  • nemne ut
    gje verv eller orden;
    peike ut;
    utnemne (2
    • statsministeren skal nemne ut ein ny statsråd

vere på val

Tyding og bruk

Sjå: val
  1. vere ved enda valperiode, slik at ein må vinne eit nytt val for å halde fram i vervet
    Døme
    • mange av veteranane i partiet er på val i år
  2. om verv eller stilling: vere gjenstand for val
    Døme
    • alle posisjonane i styret er på val kvart år

val 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt val

Tyding og bruk

  1. det å velje (1);
    det å ta noko heller enn noko anna;
    høve til å velje
    Døme
    • dei gjorde eit klokt val;
    • det var eit lett val;
    • det er på tide å ta eit val;
    • valet fall på meg;
    • han flytta etter eige val;
    • vi har ikkje noko val
  2. røysting for å peike ut personar til verv, stillingar eller liknande
    Døme
    • det blir val av nytt styre;
    • eg stiller til val;
    • den tidlegare leiaren tapte valet;
    • partiet gjorde eit godt val

Faste uttrykk

  • ta imot val
    la seg velje
  • vere på val
    1. vere ved enda valperiode, slik at ein må vinne eit nytt val for å halde fram i vervet
      • mange av veteranane i partiet er på val i år
    2. om verv eller stilling: vere gjenstand for val
      • alle posisjonane i styret er på val kvart år

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Tyding og bruk

  1. hovudbunad med pull og (vanlegvis) brem
    Døme
    • ein mann med hatt og stokk;
    • ho tok på seg hatt da ho gjekk ut
  2. noko med form som liknar på ein hatt (1)
    Døme
    • hatten på ein sopp;
    • bølgjene har kvite hattar på
  3. i overført tyding: rolle (1, 4);
    Døme
    • ho er ein person med fleire hattar i næringslivet

Faste uttrykk

  • bere sin hatt som ein vil
    vere fri og uavhengig
  • ei fjør i hatten
    noko ein kan rose seg av;
    ein liten triumf
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • få så hatten passar
    få sterk kritikk
    • dei fekk så hatten passa av kritikaren
  • herre min hatt!
    utrop som uttrykkjer misnøye eller overrasking
  • ikkje vere høg i hatten
    kjenne seg underlegen, vere redd
  • la hatten gå rundt
    samle inn pengar
  • løfte på hatten
    (løfte på hatten for å) helse
  • mann med hatt
    bilist som køyrer langsamt
  • noko å hengje hatten på
    1. noko å stø seg til
      • arbeidet går lettare når ein finn noko å hengje hatten på
    2. ein grunn til klage eller kritikk
      • mobbaren finn alltid noko å hengje hatten sin på
  • sanneleg min hatt!
    utrop som uttrykkjer forsikring eller overrasking
  • stå med hatten i handa
    uttrykkje undergjevnad eller (overdriven) vyrdnad
  • ta hatten av for
    uttrykkje vyrdnad eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    brått slutte i ei stilling, eit verv eller liknande, ofte i protest
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
  • vere på hatt med
    kjenne nokon såpass at ein helsar

rollekonflikt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

motsetning mellom ulike funksjonar, verv eller liknande som nokon har
Døme
  • det skapar ei rollekonflikt viss bedrifta både skal kontrollere og tene pengar på denne industrien