Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
21 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

tulling 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å tulle (sammen)
  2. det å gjøre eller si dumheter
    Eksempel
    • hold opp med den tullinga!
  3. det å spøke eller erte
Artikkelside

tulling 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som oppfører seg dårlig;
tåpelig person;
dumming, tåpe
Eksempel
  • noen tullinger av noen ungdommer
Artikkelside

tullball 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tåpelig eller vrøvlete person;
tosk, tulling
Artikkelside

tull 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tulle (2

Betydning og bruk

  1. noe som er tullet sammen;
    bylt
    Eksempel
    • en tull med klær
  2. uorden, rot, surr
    Eksempel
    • garnet gikk i tull
  3. person som mangler kunnskaper og vett;
    tulling
Artikkelside

tok 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

dum og gal person;
tulling, tosk
Artikkelside

tomsing

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tomset person;
tulling, dumming
Artikkelside

tøysing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • en munter stemning med tulling og tøysing
Artikkelside

skrulling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

underlig person;
Artikkelside

bygdetulling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tulling (2, 1) fra landsbygda
Artikkelside

gnom

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en film om en grønn gnom
  2. nedsettende: puslete eller dum person;
    tulling, dust
    Eksempel
    • en sur gnom som saboterer alt
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

tulling 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å tulle (saman)
  2. det å gjere eller seie dumme ting
  3. det å spøke eller erte
Artikkelside

tulling 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som oppfører seg dårleg;
toskete person;
dumming, tåpe
Døme
  • ein flokk med tullingar
Artikkelside

tull 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tulle (3

Tyding og bruk

  1. noko som er tulla saman;
    bylt, bundel, knyte
    Døme
    • ein tull med klede
  2. kringgang, ring, kvervel
    Døme
    • springe i tull
  3. (spel til ein slags) stutt dans;
    stutt melodi;
    stutt song
  4. krull, rull;
    karde
    Døme
    • spinne tullar
  5. person med skort på kunnskap eller vit;
    tulling;
    tåpe, tosk
Artikkelside

tomsing

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tomsete person;
dumming, tulling
Artikkelside

tok 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

dum og galen person;
tulling, tosk
Artikkelside

tosk

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som torsk

Tyding og bruk

  1. dum (1), einfaldig person;
    Døme
    • for ein tosk!
    • du er ingen tosk
  2. brukt som skjellsord: idiot (2), tåpe
    Døme
    • sjå deg for, din tosk!
Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

  1. brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
    Døme
    • køyre til byen;
    • reise til fjells, sjøs;
    • kome til gards;
    • gå til altars;
    • gå, setje seg til bords;
    • gå, leggje seg til sengs;
    • søkke til botnar el. til botns;
    • dra frå stad til stad;
    • følgje (nokon) til døra;
    • gå til dokteren;
    • spele ballen til nokon
    • brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
      • vike til sides;
      • ta av til høgre;
      • vere festa til noko;
      • gå heim, be, ha, få til middag(s);
      • kome til (verda) – bli fødd;
      • setje barn til verda;
      • vakne til ein ny dag;
      • gje noko til nokon;
      • stille til disposisjon;
      • tale til folket;
      • bli til noko (stort);
      • gå til verket – gå i gang;
      • gå hardt til verks – fare hardt fram;
      • vere kalla til misjonær;
      • gjere nokon til lygnar, narr;
      • lese, stryke til eksamen;
      • kome til rette(s), til sin rett;
      • ha tillit til;
      • setje si lit til noko(n);
      • ha, få kjennskap til;
      • tiltjukning til snø
    • som adverb:
      • strøyme til;
      • kome til;
      • slå til – hende; godta eit tilbod;
      • friskne til;
      • isen frys til;
      • lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
  2. brukt for å uttrykkje tilstand:
    Døme
    • liggje til sengs;
    • stå til rors;
    • vere langt til havs;
    • sitje til bords;
    • vere til stades;
    • reise til fots;
    • stå til rådvelde;
    • hus til leige;
    • ha til eige
      • stå lagleg til;
      • det står bra til;
      • vere glad til;
      • halde til (på ein stad)
  3. brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
    Døme
    • utsyn til sjøen;
    • snu ryggen til noko(n);
    • ta til gråten, kniven;
    • ta til beins;
    • andlet til andlet;
    • lytte, smile til noko(n);
    • referere, syne til ei sak;
    • vere villig til noko;
    • teikn til betring;
    • fryse til is;
    • trollet vart til stein;
    • bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
    • kome til syne(s)
  4. brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
    Døme
    • åkeren når ned til elva;
    • stå i vatn til knes el. knea;
    • eit oppgåvesvar til toppkarakter;
    • her er rom til tolv;
    • bli ferdig til våren;
    • vente til seinare;
    • flytte inn til jul;
    • til dauden skil oss;
    • kjøpe bil til hundre tusen;
    • det kostar frå fem til ti tusen;
    • frå 1972 til i dag;
    • til same tid;
    • alt til si tid;
    • til alle tider;
    • no til dags
  5. brukt for å uttrykkje føremål:
    Døme
    • ta åkeren til veg;
    • ordne alt til eigen fordel;
    • få boka til gjennomsyn;
    • kome til hjelp;
    • reiskap til å grave med;
    • rope inn til mat;
    • rå til noko;
    • duge til noko;
    • kle seg til fest;
    • ha graut til middag(s);
    • ha pengar til bil;
    • ha noko til merke;
    • høve til bonde;
    • vere noko, mykje til talar;
    • til gagns – grundig; sjå gagn
  6. brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
    Døme
    • vere dårleg til beins;
    • i form til å sykle;
    • vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
    • ein skuff til å låse;
    • grunn til å gråte;
    • vere opphav til noko
  7. brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
    Døme
    • knyte seg til noko(n);
    • drikke vatn til maten;
    • høyre til;
    • det ligg til slekta;
    • bispen til Agder;
    • bli rekna til familien;
    • har du sett noko til det?
    • ein tulling til mann
  8. brukt for å uttrykkje samanlikning:
    Døme
    • for stor til å gråte;
    • for god til å kaste;
    • ho er klok til å vere så lita;
    • ha råd til, rett til noko
  9. brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
    Døme
    • mor til jenta;
    • bror til snikkaren – åt, av;
    • ha bispen til morbror – som;
    • nykelen til huset
  10. brukt framfor infinitivsmerke:
    Døme
    • vere snar til å gå
  11. i samansetningar med adverb:
    Døme
    • inntil;
    • opptil el. opp til
  12. som konjunksjon: til dess at
    Døme
    • eg blir her til ho kjem;
    • han sprang til han stupte

Faste uttrykk

  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
  • slumpe til
    hende på slump
  • ta til
    byrje, starte
  • vere til
    finnast, eksistere
Artikkelside

skrulling

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

underleg person;
Artikkelside

bygdetulling

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tulling (2 frå landsbygda
Artikkelside

gnom

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein film om ein grøn gnom
  2. nedsetjande: puslete eller dum person;
    tulling, dust
    Døme
    • for ein gnom!
Artikkelside