Nynorskordboka
idiot
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein idiot | idioten | idiotar | idiotane |
Opphav
av gresk idiotes ‘privatmann, uvitande person’, av idios ‘eigen’Tyding og bruk
- person som oppfører seg svært dumt
Døme
- den idioten køyrde mot raudt lys;
- eg er ein idiot når det gjeld teknikk
- i samansetningar: person som har svært einsidige interesser
- i ord som
- fagidiot
- sportsidiot