Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 945 oppslagsord

tre 3

verb

Opphav

av lavtysk treden; beslektet med trå (

Betydning og bruk

bevege seg med ett eller noen få skritt;
stige (2, 1), trå (4, 1)
Eksempel
- tre fram fra mørket;
- tre ut av skyggen;
- hun bad dem tre inn i salongen;
- han trådte forsiktig over dørterskelen
bli virksom i;
begynne i
Eksempel
- han trer snart i tjeneste;
- senere trådte hun inn i stillingen igjen;
- de trådte i forbindelse med hverandre per brev
komme eller bli brukt i stedet for;
erstatte (2), avløse (1)
Eksempel
- tre i noens sted;
- syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke

Faste uttrykk

tre av
i militæret: løs opp og forlat geleddet
tre av!
soldatene fikk etter hvert tre av
tre/trå fram
1. stige fram
  tre fram fra bakerste rad
2. komme til syne;
  vise seg
  landskapet trer tydeligere fram når snøen smelter
tre/trå i kraft
bli gjort gjeldende
loven trer i kraft 1. oktober;
forbudet trådte i kraft etter nyttår
tre inn
1. gå inn
  tre inn i lyset
2. i militæret: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
tre sammen
om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon
Stortinget trer sammen i oktober
tre støttende til
hjelpe til
i kriser behøver vi at noen trer støttende til
tre tilbake
trekke seg
partilederen trer tilbake før neste landsmøte
tre ut
1. stige ut
  tre ut av huset
2. trekke seg
  tre ut av styret
tre ut av kraft
opphøre å gjelde
loven trer ut av kraft ved årets slutt

Artikkelside

træ, tre 4

verb

Opphav

av tråd

Betydning og bruk

sette tråd i
Eksempel
- træ en nål;
- jeg har trædd veven
føre noe inn i eller tvers gjennom noe
Eksempel
- træ i skolissene;
- træ perler på en snor;
- de trædde jordbær på et strå;
- han trær i strikken
kle på seg;
trekke på seg
Eksempel
- træ på seg hanskene;
- hun trædde genseren over hodet

Faste uttrykk

træ ned over hodet på
påtvinge uten medvirkning fra den det gjelder
ordningen er trædd ned over hodet på dem

Artikkelside

tre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tré

Betydning og bruk

flerårig plante som har kraftige røtter og forholdsvis høy og kraftig stamme med greiner og kvister som bærer blader, barnåler, kongler, nøtter, blomster eller frukter
Eksempel
- et gammelt og kroket tre;
- løpe inn mellom trærne;
- hogge et tre;
- klatre opp i et tre;
- henge i treet
- - bartre
  - frukttre
  - juletre
  - løvtre
materiale av stamme, grener eller røtter fra tre (1, 1);
trevirke, treverk
Eksempel
- veggene er av tre;
- skjære ut i tre
stykke eller redskap (opprinnelig) av tre (1, 2)
- - balltre
  - hespetre
  - mangletre
  - vedtre
noe som har form som et tre (1, 1);
jamfør slektstre, stamtre

Faste uttrykk

ikke vokse på trær
være sjelden
slike talenter vokser ikke på trær
midt på treet
midt mellom ytterlighetene; noe middels
resultatet var midt på treet

Artikkelside

tre 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt þrír

Betydning og bruk

grunntallet 3
Eksempel
- for tre uker siden;
- tre meter høy;
- tre gode venner;
- de tre største byene i Norge
skolekarakteren 3
Eksempel
- han fikk 3 på eksamen

Faste uttrykk

par–tre
noen få
hun kjøpte et par–tre skjorter;
de siste par–tre dagene har jeg vært syk
på en, to, tre
svært fort;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre;
det er ikke gjort på en, to, tre
to–tre
1. to til tre
  arbeidet kan ta to–tre dager;
  det er bare to–tre grader ute
2. noen få
  det var bare en to–tre personer på restauranten;
  la meg tenke meg om i en to–tre minutter
tre–fire
1. tre til fire
  bygget vil stå ferdig om tre–fire år;
  det koster nok rundt tre–fire millioner
2. noen få
  har du en tre–fire minutter til overs?
  de har vært der en tre–fire ganger

Artikkelside

tørrdestillasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

destillasjon med oppheting og uten lufttilførsel;

det å tørrdestillere

Eksempel

tørrdestillasjon av tre;
koks produseres ved tørrdestillasjon av kull

Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Betydning og bruk

med maksimalt innhold;
fylt (til randen)
Eksempel
- et fullt glass med vann;
- ha fullt program;
- være full av ideer;
- gjestelisten er full;
- ha hendene fulle av kopper og glass;
- bussene er fullere enn de pleier
fullstending, komplett, hel, uavgrenset
Eksempel
- oppgi fullt navn;
- være ansatt i full stilling;
- jeg mener det i fullt alvor!
- være i sin fulle rett;
- stå i full blomst;
- ha full kontroll på alle detaljene;
- være ved full bevissthet
- brukt som adverb
  stå fullt på høyde;
  tro fullt og fast på;
  ikke fullt så mye
beruset
Eksempel
- drikke seg full;
- av barn og fulle folk får en høre sannheten;
- dørgende full

Faste uttrykk

av full hals
med så mye stemme en har;
så høyt en kan
skrike av full hals
for fulle mugger
av all sin kraft;
fullt ut;
for fullt
sette i gang for fulle mugger
for fullt
med alt en har;
med toppfart
hun satset for fullt på musikken;
maskinen går for fullt
fullt hus
1. sal, rom eller lignende med alle plasser opptatt
  spille for fullt hus
2. i poker: tre kort med samme tallverdi i kombinasjon med et par kort med annen verdi
3. beste mulige resultat
  hun skåret fullt hus
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikelig av
ha hendene fulle
ha mye å gjøre;
være travel
i fullt mål
rikelig, fullstendig
like fullt
ikke desto mindre;
likevel, enda
det ble like fullt en forferdelig dårlig kamp
ta munnen for full
love mer enn en kan holde;
ta for sterkt i
til fulle
så det holder
rapporten bekrefter til fulle mistankene vi hadde

Artikkelside

støtte 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

holde oppe, oppreist eller på plass;
stø (4, 1), bære
Eksempel
- taket blir støttet av stolper;
- den syke måtte støttes
lene (2 mot noe stabilt;
holde
Eksempel
- støtte hodet i hendene;
- han støttet ryggen mot en stein;
- han ble støttet opp av puter
slutte seg til eller være enig med;
gi tilslutning til;
yte hjelp
Eksempel
- støtte en god sak;
- vi må støtte de streikende;
- vi støtter forslaget

Faste uttrykk

støtte opp om
hjelpe;
gi tilslutning til
takk til alle som har støttet opp om prosjektet
støtte seg
lene (2 seg mot noe stabilt;
hvile mot
han støtter seg mot rekkverket;
jeg må støtte meg til deg
støtte seg til
1. finne hjelp i
  hun støttet seg til familien i den vanskelige tiden;
  jeg støtter meg til notatene
2. bygge på som grunnlag for mening, syn eller lignende
  støtte seg til de siste forskningsresultatene
tre støttende til
hjelpe til
i kriser behøver vi at noen trer støttende til

Artikkelside

stykk

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som stykke (

Betydning og bruk

eksemplar;

stykke (, 2);

forkortet stk.

Eksempel

bestille tre stykk skjøteledninger

Faste uttrykk

per stykk
for hvert eksemplar;
for hvert stykke
de koster ti kroner per stykk

Artikkelside

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;

det første tallet i tallrekken

Eksempel

en og en er to;
ikke én torde gripe inn;
det fins mer enn én måte å gjøre det på;
én etter én;
ikke en av tusen;
kan jeg få én kake til?
ett av to;
ett er sikkert

Faste uttrykk

alt i ett
1. stadig
  han så bak seg alt i ett
2. samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
  i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best;
vinne
en eller annen
noe eller noen;
en viss
på en eller annen måte;
gi boka til en eller annen;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
1. flyte sammen
  gå i ett med omgivelsene
2. holde på uten stans
  kjeften hans går i ett
hver en
hver enkelt i en større mengde;
enhver, alle
nyt hver en dag;
det finnes risiko i hver en sak;
jeg lyttet til hvert et ord;
hver en får mene det han vil
hver og en
både den ene og den andre;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
komme ut på ett
være hipp som happ
med en gang
straks
med ett
plutselig
på en, to, tre
svært fort;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett

Artikkelside

medboer, medbuer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person en bor sammen med, men som en ikke er i et kjæresteforhold med;

bofelle

Eksempel

jeg hadde tre medboere i kollektivet

Artikkelside

Nynorskordboka 1037 oppslagsord

tre 3

verb

Opphav

av lågtysk treden; av same rot som trø (

Tyding og bruk

gå med eitt eller nokre få steg;
trø (3, 1), trå (3, stige (2, 1)
Døme
- tre fram i lyset;
- tre ut av rommet;
- han bad dei tre inn i stova
bli verksam i;
byrje i
Døme
- snart trer ho inn i stillinga;
- forskrifta trer i funksjon på nyåret
kome eller bli brukt i staden for
Døme
- tre i staden for nokon

Faste uttrykk

tre attende
seie frå seg;
trekkje seg
leiaren trer attende før neste møte
tre av
i militæret: løys opp og forlat geleddet
tre av!
kan eg få tre av, kaptein?
tre fram
1. stige fram
  tre fram frå dei bakre rekkjene
2. kome til syne;
  syne seg
  det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
tre/trå i kraft
ta til å gjelde;
bli sett i verk
lova trer i kraft 1. januar;
forbodet har allereie trådd i kraft
tre inn
1. gå inn
  tre inn i rommet
2. i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
tre saman
om styre, utval eller liknande: møtast og utøve sin funksjon
Stortinget trer saman i oktober
tre støttande til
hjelpe til
barna tredde støttande til då mora vart sjuk
tre ut
1. gå ut
  tre ut av skuggen
2. trekkje seg
  tre ut av styret
tre ut av kraft
slutte å gjelde
lova trer ut av kraft over nyttår

Artikkelside

tre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tré

Tyding og bruk

fleirårig plante som har kraftige røter og meir eller mindre høg og kraftig stamme med greiner og kvister som ber blad, barnåler, kongler, nøtter, blomstrar eller frukter
Døme
- eit høgt og vakkert tre;
- sitje i skuggen frå trea;
- plante eit tre;
- klatre opp i eit tre;
- hengje i treet
- - bartre
  - frukttre
  - juletre
  - lauvtre
materiale av stammer, greiner eller røter frå tre (1, 1);
treverk, trevyrke
Døme
- kjøkeninnreiing i tre;
- spikke ein figur av tre
stykke eller reiskap (opphavleg) av tre (1, 2)
- - balltre
  - hespetre
  - mangletre
  - vedtre
noko som er forma som eit tre (1, 1);
jamfør slektstre, stamtre

Faste uttrykk

ikkje vekse på tre
vere sjeldan
gode kokkar veks ikkje på tre
midt på treet
middels
resultatet var midt på treet

Artikkelside

tre 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt þrír

Tyding og bruk

grunntalet 3
Døme
- tre meter lang;
- ho kjem om tre dagar;
- for tre år sidan;
- tre gode vener;
- alle dei tre ungane har raudt hår
skulekarakteren 3
Døme
- han fekk 3 på eksamen

Faste uttrykk

par–tre
nokre få
han pakka med eit par–tre ekstra skjorter;
dei siste par–tre åra har han jobba som lærar
på ein, to, tre
svært raskt;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
to–tre
1. to til tre
  festivalen varer i to–tre dagar;
  suppa inneheld to–tre desiliter fløyte
2. nokre få
  feberen gav seg etter ein to–tre dagar;
  ho drakk ein to–tre supar før ho svarte
tre–fire
1. tre til fire
  prosjektet er ferdig om tre–fire år;
  det er tre–fire varmegrader ute
2. nokre få
  har du tre–fire minutt?
  ho vakna ein tre–fire gongar i løpet av natta

Artikkelside

full

adjektiv

Opphav

norrønt fullr

Tyding og bruk

som har maksimalt innhald;
fylt (til randa)
Døme
- duken er full av flekker;
- ho er full av idear;
- glaset er fullt av vatn;
- beina er fulle i myggstikk;
- magasina er fullare enn på same tid i fjor
fullstendig, komplett, heil, uavgrensa
Døme
- fullt namn;
- betale full pris;
- ein modell i full storleik;
- eg har full kontroll!
- dei var alt i full gang, då eg kom;
- gje full gass;
- den heile og fulle sanninga;
- huset står i full loge
- brukt som adverb
  tru fullt og fast på;
  det er heilt og fullt mi skyld;
  ho er ikkje fullt så stor;
  det er hardt, men like fullt moro
drukken, rusa
Døme
- drikke seg full;
- skjenkje nokon full;
- vere drita full

Faste uttrykk

av full hals
med så mykje stemme ein har;
så høgt ein kan
syngje av full hals
for fulle mugger
av all si kraft;
fullt ut;
for fullt
produsere for fulle mugger
for fullt
med alt ein har;
med toppfart
ho arbeider no for fullt med saka;
produksjonen går for fullt
fullt hus
1. sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
  artisten samla fullt hus kvar kveld
2. i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
3. beste moglege resultat
  skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
fullt ut
aldeles, fullstendig
ha fullt opp av
ha rikeleg av
ha hendene fulle
ha mykje å gjere;
vere travel
i fullt mål
rikeleg, fullstendig
like fullt
kor som er;
likevel, enda
konklusjonen er like fullt krystallklar;
dei ville ikkje, men like fullt reiste dei
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde;
ta for sterkt i
til fulle
så det monar
statistikken viser detaljane til fulle;
forfattaren meistrar til fulle kunsten å overdrive

Artikkelside

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
Døme
- hogge eit tre;
- ho hogg øksa i stabben;
- hogge ved;
- hogge med sverd;
- eg har hogge av ein finger;
- pass på så du ikkje høgg deg i foten;
- vi må hogge hol på isen;
- hogge i stein med ein meisel;
- snikkaren høgg til eit emne
slå (2, 1), bite (1), gripe (1)
Døme
- høna hogg etter meg;
- hogge tennene i kjøtet;
- hogge kloa i noko;
- ho hogg tak i han
om fartøy: stampe (2, 4), stange
Døme
- skipet hogg mot grunnen;
- båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

hogge i
tale hardt og brått
han hogg i så vi hoppa i stolane
hogge opp
ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut eit skogsfelt

Artikkelside

tre støttande til

Tyding og bruk

hjelpe til;

Sjå: støtte, tre

Døme

barna tredde støttande til då mora vart sjuk

Artikkelside

støtte 2

støtta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

halde oppe, oppreist eller på plass;
stø (3, 1)
Døme
- ho støtta seg på olbogen;
- taket er støtta av søyler
lene mot noko stabilt;
stø (4, 2)
Døme
- han støttar hovudet i handa;
- ho støtta seg mot ein stein
slutte seg til eller vere samd i;
gje tilslutning til;
stø (4, 3)
Døme
- dei støtta streiken;
- alle støttar forslaget

Faste uttrykk

støtte opp om
gje støtte til;
gje tilslutning til;
stø opp om
takk til alle som har støtta opp om prosjektet;
støtte opp om saka
støtte seg
lene (2 seg mot noko stabilt;
kvile mot;
stø seg
støtte seg til rekkverket;
ho støtta seg til sjukepleiaren
støtte seg til
1. finne hjelp i;
  stø seg til (1)
  han støtta seg til vener og familie;
  støtte seg til notata
2. bygge på som grunnlag for meining, syn eller liknande;
  stø seg til (2)
  dei støttar seg på ny teknologi
tre støttande til
hjelpe til
barna tredde støttande til då mora vart sjuk

Artikkelside

styve

styva

verb

Opphav

norrønt stýfa; av stuv

Tyding og bruk

hogge toppen (av tre);
hogge ned tre
skjere ned;
klippe
Døme
- styve greinene på frukttre
fly eller gli i lufta med strake, rolege venger

Artikkelside

stykk

substantiv ubøyeleg

Opphav

same opphav som stykke (

Tyding og bruk

eksemplar;

stykke (, 2);

forkorta stk.

Døme

bestille tre stykk billettar

Faste uttrykk

per stykk
for kvart eksemplar;
for kvart stykke
det kostar ti kroner per stykk

Artikkelside

trø 3, trå

verb

Opphav

norrønt troða; jamfør tre ( og trå (

Tyding og bruk

setje foten på;
tre (3, 1), trakke (1)
Døme
- han trør inn på golvet;
- eg greier ikkje å trø på foten;
- trø ikkje i graset!
- stå og trø
flytte seg til fots;
gå (1, 1)
Døme
- trø rundt i byen;
- dei trødde over brua
trykkje ned med foten
Døme
- ho trør spaden ned i jorda;
- trø inn pedalen

Faste uttrykk

gå og trø
drive rundt utan formål;
ikkje ha noko nyttig å drive med
gå og trø heile dagen;
ho gjer ikkje anna enn å gå og trø heime
trø dansen
danse (1)
trø feil
1. setje ned foten slik at ein ramlar eller skar seg
  trø feil i trappa
2. gjere noko gale
  i slike saker er det lett å trø feil
trø til
setje inn alle krefter;
hjelpe til
trø til i hjelpearbeidet;
skulen treng at både foreldre og lærarar trør til
trø varsamt
1. gå forsiktig
  trø varsamt i den bratte trappa
2. vere forsiktig med kva ein seier eller gjer
  ein må trø varsamt i spørsmålet om abort
trø vatnet
1. røre beina slik at ein held seg flytande i vatn
2. halde situasjonen ved like utan moglegheit for framgang
  dei er nøydde til å trø vatnet så lenge

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 945 oppslagsord

tre 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

træ, tre 4IV

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tre 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tre 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tørrdestillasjon

Betydning og bruk

Eksempel

full

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

støtte 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stykk

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

en 2II, én

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

medboer, medbuer

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 1037 oppslagsord

tre 3III

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

tre 1I

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

tre 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

full

Opphav

tre 3

træ, tre 4

tre 1

tre 2

støtte 2

en 2, én

tre 3

tre 1

tre 2

støtte 2

trø 3, trå