Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
152 treff
Bokmålsordboka
72
oppslagsord
tom
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taumr
Betydning og bruk
snor
,
snøre
(
1
I)
;
jamfør
fortom
Artikkelside
tom
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tómr
Betydning og bruk
som er uten innhold
;
lens
(
2
II
, 1)
Eksempel
tomme
hyller
;
postkassa er
tom
særlig om tilstand etter at noen er gått bort: ensom, ødslig
Eksempel
det ble
tomt
etter dem
om hus,leilighet
og lignende
: uten inventar
Eksempel
et
tomt
rom
om hus, leilighet, rom, sted
og lignende
: uten folk (
eller
dyr)
;
ubebodd
,
øde
(
2
II)
Eksempel
huset har stått
tomt
i over et år
som etterledd i ord som
folketom
uten rot i virkeligheten
;
verdiløs
Eksempel
tomme
trusler
;
tomme
løfter
;
tomme
fraser
som er uten initiativ, som er uten skapende kraft
;
som er uten tankeinnhold
Eksempel
kjenne seg
tom
innvendig
;
være
tom
for ideer
;
et
tomt
blikk
;
et
tomt
smil
Faste uttrykk
gå tom for
bruke opp (noe nødvendig)
;
bli lens
gå tom for varer
;
gå tom for penger
med to tomme hender
uten noen ting
;
på bar bakke
hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
på tom mage
uten å ha spist
arbeide på tom mage
tomme tønner ramler mest
de som kan og vet minst, er ofte de mest høyrøstede
Artikkelside
mengde
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mang
Betydning og bruk
stort kvantum, masse, overflod
;
stort antall
Eksempel
kjøpe en
mengde
forskjellige ting
;
plukke mengder av blomster
;
ha store mengder mat
;
det kom snø i store mengder
så
eller
så mye
;
kvantum,
masse
(
1
I)
;
antall
Eksempel
en passelig
mengde
fett i kosten
som etterledd i ord som
kalorimengde
nedbørmengde
i
matematikk
: samling av
elementer
Eksempel
endelig
mengde
;
uendelig
mengde
;
tom mengde
som etterledd i ord som
delmengde
i
bestemt form
entall: de fleste
;
allmennheten
,
massen
(
1
I)
Eksempel
skille seg ut fra mengden
;
mengdens krav
i
bestemt form
entall: samling av mennesker
;
folkemasse
,
folkemengde
Eksempel
oppdage en kjenning i mengden
Artikkelside
møte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mǿta
Betydning og bruk
komme imot noe eller noen som kommer i motsatt retning
Eksempel
møte motgående trafikk
brukt som adjektiv:
møtende trafikk
komme til et møte til avtalt tid og sted eller treffes tilfeldig
;
treffe, støte på
Eksempel
møte venner
;
møte i retten
;
onkel
møter
dere på stasjonen
;
jeg møtte henne utenfor butikken
;
hun har aldri møtt noen av dem
bli stilt overfor
;
oppleve, erfare
Eksempel
møte motgang
;
møte nye utfordringer
;
bli møtt med skepsis
gjøre motstand mot
;
sette seg imot
;
hindre, stoppe
Eksempel
møte
krisen med økonomiske tiltak
kjempe eller spille mot
Eksempel
Brann
møter
Molde i finalen
Faste uttrykk
møte blikket
se noen i øynene
møte fram
komme, troppe opp
møte fram presis
møte opp
komme til avtalt tid og sted
møte seg selv i døra
si
eller
gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt
eller
gjort før
politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
møte veggen
(brått) gå tom for krefter
;
bli
utbrent
(2)
vel møtt!
brukt som velkomsthilsen
vel møtt til oss!
Artikkelside
ete
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
eta
Betydning og bruk
innta næring i form av mat, føde
eller
måltid
;
spise
(
2
II)
,
sette til livs
,
fortære
(1)
Eksempel
hesten
eter
høy
;
de satt og åt
;
ete
grøt
;
ete
kakeboksen tom
kunne eller ville ha noe som mat
;
tåle
(3)
,
like
(
4
IV)
Eksempel
jeg eter ikke fisk
;
ja, hun eter kjøtt
;
han eter bare glutenfri mat
i overført betydning
: bruke opp
;
ta
Eksempel
posten som eter siste del av budsjettet
i overført betydning
:
plage
(
2
II)
,
gnage
(3)
,
ergre
Eksempel
nederlaget har ett ham i lang tid
Faste uttrykk
ete i seg
akseptere uten å
ta til motmæle
;
spise i seg
ete i seg nederlagene
ete i seg ordene sine
ta tilbake det en har sagt
;
spise i seg ordene sine
ete noen ut av huset
ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning
;
spise noen ut av huset
ete om seg
spre seg
;
vokse i omfang
;
utvide seg
;
spise om seg
katastrofen eter om seg
;
prosjektet åt om seg
ete opp
ete alt (på tallerkenen, bordet
eller lignende
)
de åt opp all maten
redusere gradvis
;
bruke opp
;
ta
økte priser eter opp hele lønnsøkningen
ete seg
trenge seg
;
presse
(
2
II
, 3)
,
fortære
(2)
;
spise seg
bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet
;
ilden åt seg oppover terrenget
;
kulden eter seg nedover i jorda
ete seg innpå
ta igjen et forsprang
eller
en ledelse
konkurrenten åt seg innpå
ta over areal
bebyggelsen eter seg innpå naturen
ete seg opp
legge på seg
;
spise seg opp
grisene eter seg opp til slaktevekt
ete som en fugl
spise lite
;
være
småspist
ete som en gris
ete på en grådig måte
;
ete uten
bordskikk
ete som en hest
ete mye
være til å ete opp
være svært tiltalende eller tiltrekkende
;
være til å spise opp
barna på dansegulvet er til å ete opp
Artikkelside
utømmelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som aldri blir tom eller tar slutt
;
uuttømmelig
,
evigvarende
Eksempel
en utømmelig kilde til moro
;
med god forvaltning er fisk en utømmelig ressurs
Artikkelside
vakanse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
vakanˊse
eller
vakanˊgse
Opphav
fra
middelalderlatin
;
av
latin
vacare
‘være tom, ledig’
Betydning og bruk
det at en stilling er ledig
;
ubesatt stilling
Eksempel
firmaet har flere vakanser
Artikkelside
uuttømmelig
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke går tom eller tar slutt
;
rikholdig
,
utømmelig
Eksempel
et
uuttømmelig
forråd av skjellsord
Artikkelside
møte veggen
Betydning og bruk
(brått) gå tom for krefter
;
bli
utbrent
(2)
;
Se:
møte
,
vegg
Artikkelside
vegg
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
veggr
Betydning og bruk
loddrett del av bygning i mur, tre
eller lignende
som danner side i en bygning eller i et rom
;
loddrett flate som skiller mellom rom
Eksempel
male veggene i stua
;
veggen
mellom stua og kjøkkenet
;
rødmalte
vegger
som etterledd i ord som
betongvegg
endevegg
laftevegg
lettvegg
skillevegg
(loddrett) flate som er side i noe
Eksempel
veggen i heissjakten
;
slå inn veggene i kassa
i biologi: vev
eller lignende
som fungerer som en avgrensende del i et organ
Eksempel
veggen i hjertekammeret
som etterledd i ord som
bukvegg
cellevegg
magevegg
loddrett eller bratt side av fjell
Eksempel
veggen reiste seg bratt foran oss
som etterledd i ord som
bergvegg
fjellvegg
Faste uttrykk
bort i/borti alle vegger
fullstendig meningsløst
forslaget er bort i alle vegger
;
utvisningen var borti alle vegger
bort i/borti staur og vegger
riv ruskende galt
tilbudet var helt bort i staur og vegger
;
beløpet er borti staur og vegger
bort i/borti veggene
fullstendig meningsløst
;
urimelig
(1)
nedbemanningen var helt bort i veggene
;
forslaget er borti veggene
husets fire vegger
hjemme
(1)
;
innendørs
de tilbringer mesteparten av tiden innen husets fire vegger
;
dette må vi holde innenfor husets fire vegger
i femte veggen
i løse lufta
de satt og stirret i femte veggen
;
hun kastet bøkene i femte veggen
levende vegg
målvakt som ikke slipper inn mål
male fanden på veggen
gi en (altfor) negativ beskrivelse av tilstanden eller framtiden
møte veggen
(brått) gå tom for krefter
;
bli
utbrent
(2)
sette til veggs
stoppe motparten i en diskusjon
eller lignende
med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter, slik at hen blir svar skyldig
sitte i veggene
være en del av en innarbeidet kultur i en bedrift, organisasjon
eller lignende
skriften på veggen
(høytidelig) advarsel om ulykke og dårlige tider
;
mene tekel
snakke til veggen/en vegg
snakke til noen som ikke lar seg påvirke eller som ikke hører hva en sier
å snakke til ledelsen er å snakke til en vegg
;
når jeg stiller spørsmål, er det som å snakke til veggen
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess
;
da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
stå/være som en vegg
være til hinder
;
stenge, hindre
bølgene stod som en vegg foran oss
;
tåken var som en vegg
om målvakt: ikke slippe inn mål
;
stenge buret
hun stod som en vegg hele kampen
;
han var en vegg og slapp ikke inn et eneste mål hele sesongen
vegg i vegg
ved siden av hverandre (som naboer)
de bodde vegg i vegg
;
vi hadde kontor vegg i vegg
Artikkelside
Nynorskordboka
80
oppslagsord
tom
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tómr
Tyding og bruk
som er utan innhald
;
lens
(
2
II
, 1)
Døme
spannet var tomt
;
tomme hyller i butikkane
særleg om tilstand etter at nokon er gått bort:
einsam
,
audsleg
Døme
det er tomt etter han
om hus, husvære
og liknande
: som er utan inventar, møblar
og liknande
Døme
eit tomt rom
om hus, husvære, rom, stad
og liknande
: utan folk (
eller
dyr), folkelaus
;
aud
(1)
Døme
kome til tomt hus
som etterledd i ord som
folketom
utan røyndom
;
verdilaus
Døme
tomme ord
;
tomme skuldingar
;
tomme lovnader
som er utan vilje, initiativ, idear
og liknande
;
som er utan tankeinnhald
Døme
kjenne seg tom
;
ein tom smil
;
stire med eit tomt blikk
;
vere tom for idear
Faste uttrykk
gå tom for
bruke opp (noko naudsynt)
;
bli lens
gå tom for varer
;
gå tom for kontantar
med to tomme hender
utan noko
;
på berr bakke
ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
på tom mage
utan å ha ete
arbeide på tom mage
tomme tønner ramlar mest
dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside
tomme
3
III
tomma
verb
Vis bøying
Opphav
av
tomme
(
2
II)
Tyding og bruk
fingre
,
fomle
Artikkelside
mengd
,
mengde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mang
Tyding og bruk
stort tal
;
stort kvantum, masse
Døme
ei heil mengd med folk
;
plukke mengder av blomstrar
;
det har kome ei mengd snø
så
eller
så mykje
;
kvantum
,
masse
(
1
I)
;
tal
(3)
Døme
ei høveleg mengd feitt i kosten
som etterledd i ord som
kalorimengd
nedbørmengd
i
matematikk
: samling av
element
(7)
Døme
endeleg mengd
;
uendeleg mengd
;
tom mengd
som etterledd i ord som
delmengd
i bunden form
eintal
: storhopen, dei fleste
;
allmenta
,
massen
(
1
I)
Døme
skilje seg ut frå mengda
i bunden form
eintal
: samling av menneske
;
folkemasse
,
folkemengd
(1)
Døme
oppdage ein kjenning i mengda
Artikkelside
sleppe
2
II
sleppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sleppa
Tyding og bruk
bli laus
eller
fri
;
få røre seg fritt
;
jamfør
sleppe
(
3
III)
Døme
ho prøver å sleppe unna arbeidet
;
han slepp snart ut av fengselet
;
vi slepp ikkje inn på arenaen før klokka 20
;
dei har sloppe fri frå fangenskap
;
eg slapp heldigvis gjennom kontrollen
;
vi slapp tidleg frå skulen i dag
bli friteken eller spart for
;
bli kvitt
;
unngå
(1)
Døme
dei slapp frå ulykka med mindre skadar
;
eg slepp å gå på butikken i dag
;
dei slapp å betale full pris for vara
;
han håper å sleppe lang kø
gleppe
(1)
Døme
fatet slapp ut av hendene mine
Faste uttrykk
sleppe opp for
gå tom for noko
;
bli lens for noko
vi har sloppe opp for mjølk
sleppe til
få plass
;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
Artikkelside
vakanse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
vakanˊse
eller
vakanˊgse
Opphav
frå
mellomalderlatin
;
av
latin
vacare
‘vere tom, ledig’
Tyding og bruk
det at ei stilling er ledig
;
ledig stilling
Døme
butikken slit med mange vakansar
Artikkelside
uuttømmeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje går tom eller tek slutt
;
utømmeleg
Døme
ei
uuttømmeleg
kjelde
Artikkelside
møte veggen
Tyding og bruk
(brått) gå tom for krefter
;
bli
utbrend
(2)
;
Sjå:
møte
,
vegg
Artikkelside
vegg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veggr
;
samanheng
med
vidje
Tyding og bruk
loddrett del av bygning i mur, tre
eller liknande
som dannar side i ein bygning eller i eit rom
;
loddrett flate som skil mellom rom
Døme
veggene på huset var raudmåla
;
døra i veggen mellom stova og kjøkenet
;
hengje bileta opp på veggen
som etterledd i ord som
bakvegg
delevegg
gavlvegg
langvegg
sørvegg
(loddrett) flate som er side i noko
Døme
veggene i kassa
;
veggen i boreholet
i biologi: vev
eller liknande
som fungerer som ein avgrensande del i eit organ
Døme
veggene i livmora
som etterledd i ord som
bukvegg
cellevegg
magevegg
loddrett eller bratt side av fjell
Døme
veggen reiste seg bratt føre oss
som etterledd i ord som
bergvegg
fjellvegg
Faste uttrykk
bort i/borti alle vegger
heilt meiningslaust
prosjektet er bort i alle vegger
;
forslaget var borti alle vegger
bort i/borti staur og vegger
riv ruskande gale
forklaringa var bort i staur og vegger
;
saka er borti staur og vegger
bort i/borti veggene
fullstendig meiningslaust
;
urimeleg
(1)
denne løysinga er jo heilt bort i veggene
;
utvisinga var borti veggene
husets fire vegger
heime
(
2
II
, 1)
;
innandørs
dei held seg innanfor husets fire vegger mesteparten av tida
;
dette må vi halde bak husets fire vegger
i femte veggen
i lause lufta
han satt og glante i femte veggen
;
han heiv papirene i femte veggen
levande vegg
målvakt som ikkje slepp inn mål
møte veggen
(brått) gå tom for krefter
;
bli
utbrend
(2)
måle fanden på veggen
gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
setje til veggs
stoppe motparten i ein diskusjon
eller liknande
med vanskelege spørsmål eller særs overtydande argument, slik at hen blir svar skuldig
sitje i veggene
vere ein del av ein innarbeidd kultur i ei bedrift, ein organisasjon
eller liknande
skrifta på veggen
(høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider
;
mene tekel
snakke til veggen/ein vegg
snakke til nokon som ikkje lèt seg påverke eller ikkje høyrer på kva ein seier
å snakke til leiinga er som å snakke til veggen
;
når eg stiller spørsmål, så er det som å snakke til ein vegg
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen
;
dei renner hovudet i veggen, uansett kvar dei spør etter hjelp
stå/vere som ein vegg
vere til hinder
;
stengje, hindre
bølgja stod som ein vegg føre oss
;
snøen var som ein vegg ute
om målvakt: ikkje sleppe inn mål
;
stengje buret
ho stod som ein vegg og sleppte ikkje inn eit einaste mål
;
målvakta var som ein vegg gjennom heile kampen
vegg i vegg
ved sida av kvarandre (som naboar)
vi har budd vegg i vegg heile livet
;
han arbeider vegg i vegg med meg
Artikkelside
tørr
,
turr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þurr
Tyding og bruk
som ikkje inneheld
eller
er dekt av væte
;
motsett
blaut
(1)
,
fuktig
(1)
,
våt
(1)
Døme
klesvasken er
tørr
;
vere
tørr
på føtene
;
skifte på seg tørre klede
;
høyet er tørt
;
tørr
nysnø
;
tørr
luft
;
vegen er
tørr
att etter regnet
;
grave grøfter for å lage marka tørrare
;
kaka var den tørraste eg har smakt
;
ha ein god og
tørr
kjellar
brukt som adverb:
maten må stå tørt
brukt som substantiv:
skifte på seg tørt
som vatnet ikkje når
;
som er på landjorda
Døme
båten står
tørr
;
kome på tørt land
om vêr og klima: med lite eller ingen nedbør
Døme
ein tørr sommar
;
juli er varmare og tørrare enn normalt
som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
Døme
tørre og magre hender
;
tørr hud
;
tørt hår
;
vere tørr i halsen
;
tørr hoste
som har gått tom for vatn
Døme
brønnen er tørr
;
tørre bekker
;
gryta er kokt tørr
om vin: som inneheld lite sukker
;
sec
;
jamfør
halvtørr
(2)
Døme
tørr kvitvin
;
eit glas tørr sherry
som ikkje drikk alkohol
;
jamfør
tørrlagd
Døme
ho har vore tørr i fleire månader
om lyd: skarp, knirkande
Døme
tørr
stemme
;
tørr
latter
(overdrive) sakleg og humørlaus
;
keisam
,
lakonisk
Døme
eit tørt fagspråk
;
ei tørr framstilling
;
ein
tørr
førelesar
;
tørre sakspapir
;
tørre sanninga
;
dette er dei tørre fakta
;
sagt med
tørre
ord
brukt som adverb:
svare tørt
om humor: lågmælt, men treffande og underfundig
;
jamfør
tørrvittig
Døme
tørr humor
;
kommentarane hennar er tørre, men gode
utan (vanleg) tilhøyrsel
Døme
steik pinjekjernane i tørr panne
;
ete maten tørr
brukt som substantiv:
ete tørt
Faste uttrykk
gå tørr
bli tømt for vatn eller anna væske
vasskjelda kan gå tørr
ha sitt på det tørre
vere sikra, ha gardert seg
formelt har styret sitt på det tørre
;
vi kjenner regelverket og har vårt på det tørre
halde krutet tørt
vere budd på kamp
halde seg tørr
hindre at ein blir våt
ha på støvlar for å halde seg tørr
;
kom under tak, så du held deg tørr
avstå frå alkohol eller anna rusmiddel
ho har halde seg tørr i ti år
korkje vått eller tørt
korkje drikke eller mat
eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
på tørre nevar
utan våpen
dei slåst på tørre nevar
tørr bak øyra
vaksen, med naudsynt røynsle
ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra
;
han er framleis ikkje tørr bak øyra
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
Artikkelside
tørrlagd
,
turrlagd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er vorte tom for vatn
Døme
ei tørrlagd elv
som har slutta å drikke alkohol
Døme
ein tørrlagd alkoholikar
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100