Bokmålsordboka
snøre 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et snøre | snøret | snører | snørasnørene |
Opphav
norrønt snǿri; beslektet med snorBetydning og bruk
Faste uttrykk
- få snøret i bånnoppnå det en ønsker
- i kveld håper han å få snøret i bånn hos jenta han er forelsket i
- håp i hengende snøremulighet som fins så lenge en ikke gir opp
- her fins det absolutt håp i hengende snøre