Bokmålsordboka
mene tekel
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et mene tekel | mene tekelet | mene tekel | mene tekelamene tekelene |
Opphav
fra arameisk , fra bibelsk fortelling i Daniels bok 5,25 der det ble varslet om det babylonske rikets snarlige fallBetydning og bruk
høytidelig advarsel om skjebnen, ulykkesvarsel;
skriften på veggen