Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1150 treff

Bokmålsordboka 483 oppslagsord

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ting (2

Betydning og bruk

  1. omstendighet i tilværelsen eller naturen;
    Eksempel
    • jeg må snakke med deg om en ting;
    • mange ting kom i veien;
    • enkelte ting tyder på at han er skyldig;
    • han har lett for å glemme ting;
    • slike ting gjør henne nervøs;
    • det er en god ting at alle får mer frihet;
    • de viktige tingene i livet
  2. noe som forekommer eller finner sted;
    Eksempel
    • gjøre ting sammen;
    • plutselig skjer det ting;
    • politiet avdekket alvorlige ting;
    • vi opplevde de merkeligste ting;
    • utføre store ting;
    • være opptatt med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Eksempel
    • kjøpe ting på butikken;
    • ha huset fullt av ting;
    • pakke sammen tingene sine;
    • samle på vakre ting
  4. kunnskap eller ferdighet som hører med til et arbeid eller fag
    Eksempel
    • hun kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • ha problemer med å tilegne seg ting
  5. i bestemt form entall: løsningen (1, poenget
    Eksempel
    • tingen med ferie er å kople av;
    • sandaler er ikke tingen på snø

Faste uttrykk

  • ikke den ting
    ikke noe
    • det er ikke den ting vi ikke kan more oss over
  • ingen ting
    ikke noe;
    ingenting (2
    • jeg vet ingen verdens ting;
    • dette er bedre enn ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstander: et og annet
    • finne fram ting og tang fra kjelleren;
    • loppemarked med ting og tang;
    • diskutere ting og tang under møtet
  • tingenes tilstand
    virkeligheten eller situasjonen slik den er fatt;
    stoda
    • være fornøyd med tingenes tilstand;
    • bekymre seg over tingenes tilstand i filmbransjen
Artikkelside

ting 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þing

Betydning og bruk

  1. forsamling av folkevalgte (som utøver lokalt selvstyre)
  2. kortord for Stortinget
    Eksempel
    • bli valgt inn på tinget;
    • sitte på tinget
  3. forsamling av representanter fra lokallag i en landsomfattende organisasjon;
    Eksempel
    • Skøyteforbundets ting er kalt sammen
  4. om eldre forhold: forsamling av frie menn eller særskilt valgte utsendinger som drøftet lovspørsmål, rettstvister eller lignende
    Eksempel
    • kalle sammen til ting
Artikkelside

tinge

verb

Opphav

norrønt þinga; av ting (2

Betydning og bruk

  1. gjøre avtale om;
    Eksempel
    • tinge værelse;
    • tinge seg plass på toget
  2. Eksempel
    • tinge med kongen

Faste uttrykk

  • tinge på
    prøve å reservere
    • tinge på et feriehus
Artikkelside

underslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

lovbrudd der en tilegner seg penger eller andre ting en har ansvar for, og bruker dem til egen vinning;
Eksempel
  • begå underslag;
  • hun ble tiltalt for underslag på over tre millioner kroner
Artikkelside

vesentlig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk eller tysk

Betydning og bruk

  1. som har stor betydning;
    viktig
    Eksempel
    • skille mellom vesentlige og uvesentlige ting;
    • en vesentlig innvending;
    • et spørsmål av vesentlig betydning;
    • være opptatt av langt vesentligere ting;
    • svak økonomi er den vesentligste årsaken til nedleggelsen
  2. svært stor;
    størsteparten
    Eksempel
    • en vesentlig del av inntektene
  3. brukt som adverb: for det meste;
    Eksempel
    • de frammøtte var vesentlig turister
  4. brukt som gradsadverb: i høy grad;
    Eksempel
    • inntektene blir vesentlig større i år

Faste uttrykk

  • i alt vesentlig/i det vesentlige
    i hovedsak;
    stort sett
Artikkelside

merkelig

adjektiv

Opphav

norrønt merkiligr

Betydning og bruk

  1. påfallende;
    rar, underlig
    Eksempel
    • et merkelig innfall;
    • et merkelig sammentreff;
    • denne dagen ble stadig merkeligere;
    • du sier de merkeligste ting
    • brukt som adverb
      • jeg nådde bussen, merkelig nok;
      • hun tok det merkelig rolig;
      • det er sant, så merkelig det enn kan høres
  2. særegen, interessant
    Eksempel
    • en merkelig hendelse
Artikkelside

syk, sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Betydning og bruk

  1. som lider av noe;
    Eksempel
    • bli alvorlig syk;
    • legge seg syk;
    • ligge syk;
    • et sykt barn;
    • en syk plante;
    • hunden har blitt sykere i det siste;
    • legen må prioritere de sykeste pasientene
    • brukt som substantiv:
      • finne et tilbud for den syke;
      • besøke de syke
  2. Eksempel
    • være syk av hjemlengsel;
    • hun er syk etter å oppleve ting
  3. Eksempel
    • et sykt påfunn;
    • det er helt sykt å tenke tilbake på
  4. brukt som forsterkende adverb: umåtelig, kolossal, overlag
    Eksempel
    • en sykt bra konsert
Artikkelside

gjøre/lage vei i vellinga

Betydning og bruk

gjøre noe raskt og effektivt;
få ting unna;
Artikkelside

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

  1. (bearbeidet) smal strekning i landskapet der en kan gå, sykle og kjøre;
    forkortet v.
    Eksempel
    • utbedre veien;
    • anlegge ny vei;
    • veien mellom Fagernes og Lærdal;
    • trafikkert vei;
    • privat vei;
    • asfaltere veien;
    • krysse veien
  2. kjørebane, til forskjell fra fortau, veiskulder eller lignende
    Eksempel
    • gå ut i veien;
    • sauene går midt i veien
  3. laget eller ryddet åpning eller passasje
    Eksempel
    • hun brøytet seg vei gjennom folkemengden;
    • løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten
  4. rute eller strekning fra et sted til et annet;
    Eksempel
    • en gate med trafikk begge veier;
    • legge veien om butikken;
    • oppleve noe på veien hjem;
    • finne rette veien
  5. Eksempel
    • ha lang vei til skolen;
    • den korteste veien mellom to punkter er en rett linje
  6. bevegelse eller gang mot et mål;
    reise
    Eksempel
    • vi er på vei hjem;
    • vi får begi oss på vei
  7. i overført betydning: forløp eller måte å handle for å nå et mål på;
    Eksempel
    • prøve nye veier i undervisningen;
    • gå veien om departementet med en sak;
    • finne veien til fred
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som uttrykker måte eller stil;
    i ord som klesvei og matvei
  9. brukt som etterledd i sammensetninger om gang eller kanal i levende organismer;
    i ord som luftvei (1) og urinvei

Faste uttrykk

  • alle veier fører til Rom
    det fins mange måter å nå et mål på
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
    • skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
  • gjøre/lage vei i vellinga
    gjøre noe raskt og effektivt;
    få ting unna
  • gå sin vei
    gå vekk
  • gå sine egne veier
    være selvstendig
  • gå veien
    gå slik en ønsker det skal gå;
    lykkes
    • alt går veien for henne nå
  • i vei
    1. av gårde;
      av sted
      • de la i vei;
      • han skulle straks i vei
    2. uten stopp;
      uhemmet
      • hun snakket i vei om alt mulig;
      • de skrev ivrig i vei
  • i veien
    1. på et sted som stenger eller er til hinder for noe eller noen
      • han står i veien, så jeg ser ingenting;
      • ungene er alltid i veien
    2. brukt for å uttrykke vanskeligheter, utfordringer eller lignende
      • sykdommen kom i veien for ferieplanene våre;
      • alt arbeidet kom i veien for familielivet
    3. brukt for å uttrykke at noe er galt eller et problem
      • hva er i veien med deg?
      • det er ingenting i veien med fantasien hennes;
      • det er noe i veien med bilen, den vil ikke starte
  • ikke gå av veien for
    ikke ha noe mot å gjøre noe;
    ikke ha motforestillinger mot noe
    • han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep;
    • hun går ikke av veien for å si det hun mener
  • ikke komme noen vei
    ikke ha framgang
  • ikke være av veien
    være en god idé;
    være bra
    • litt sunt folkevett er ikke av veien;
    • det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
  • legge hindringer i veien
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • legge hindringer i veien for byutviklingen;
    • regelverket la mange hindringer i veien for oss
  • på god vei
    i ferd med å bli
    • han er på god vei til å bli en av våre mest kjente diktere
  • på lang vei
    på stor avstand;
    i vid omkrets
    • vi hørte konserten på lang vei
  • på vei
    1. på tur til;
      på reise til
      • hvor er du på vei?
      • hun er på vei til India
    2. i ferd med (å gjøre eller bli) noe
      • de er på vei til å skilles;
      • han var akkurat på vei til å ringe deg;
      • hun er på vei til å bli frisk
    3. brukt for å uttrykke hvor langt en kvinne er kommet i svangerskapet
      • hun er sju måneder på vei;
      • hvor langt er du på vei?
  • rydde av veien
    1. drepe noen
      • han ryddet søsknene sine av veien for å bli enearving
    2. fjerne helt
      • alle hindrene er nå ryddet av veien, og arbeidet kan ta til;
      • testamentet ryddet all tvil av veien
  • skaffe til veie
    få tak i
    • skaffe til veie penger
  • ta på vei
    bli sint;
    fare opp
    • han tar på vei for ingenting;
    • ikke ta slik på vei
  • veis ende
    slutten, målet
    • komme til veis ende;
    • sesongen er ved veis ende
Artikkelside

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet;
  • hun har opplevd rarere ting enn dette;
  • en av de rareste gavene jeg han noen gang har fått
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart
Artikkelside

Nynorskordboka 667 oppslagsord

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet
Artikkelside

ting 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þing

Tyding og bruk

  1. forsamling av folkevalde (som utøver lokalt sjølvstyre)
  2. kortord for Stortinget
    Døme
    • bli vald inn på tinget;
    • sitje på tinget
  3. forsamling av representantar frå lokallag i ein landsfemnande organisasjon;
    Døme
    • Skiforbundet held ting i mai
  4. om eldre forhold: forsamling av frie menn eller særskilt valde utsendingar innanfor eit visst geografisk område til å drøfte og avgjere lovspørsmål, rettstvistar og liknande
    Døme
    • kome til tings
Artikkelside

ting 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som ting (1

Tyding og bruk

levande skapning;
Døme
  • eit stakkars lite ting
Artikkelside

tinge

tinga

verb

Opphav

norrønt þinga; av ting (2

Tyding og bruk

  1. gjere avtale om;
    Døme
    • tinge rom;
    • tinge seg skyss
  2. Døme
    • tinge om betre vilkår;
    • tinge med kongen
  3. abonnere på
    Døme
    • tinge ei avis

Faste uttrykk

  • tinge på
    prøve å reservere;
    prøve å sikre seg lov til
    • tinge på leilegheit
Artikkelside

notid, nåtid

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Jetztzeit

Tyding og bruk

  1. tid ein er i no;
    Døme
    • i notida;
    • ting som er typiske for notida
  2. i grammatikk: presens
Artikkelside

fjom

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fjon

Tyding og bruk

liten og lett ting;
Døme
  • vere lett som eit fjom
Artikkelside

merkeleg

adjektiv

Opphav

norrønt merkiligr

Tyding og bruk

  1. påfallande;
    rar, underleg
    Døme
    • eit merkeleg innfall;
    • eit merkeleg samantreff;
    • det er merkeleg kor seint det går;
    • den merkelegaste dagen i livet mitt;
    • eg har høyrt merkelegare ting
    • brukt som adverb
      • eg nådde bussen, merkeleg nok;
      • ho tok det merkeleg roleg
  2. særeigen;
    interessant
    Døme
    • ei merkeleg hending
Artikkelside

sjekkliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

liste over ting som skal sjekkast
Artikkelside

gjere/lage veg i vellinga

Tyding og bruk

gjere noko raskt og effektivt;
få ting unna;
Sjå: veg, velling
Artikkelside

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. (tillaga) smal strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre;
    forkorta v.
    Døme
    • byggje veg;
    • offentleg veg;
    • krysse vegen;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. køyrebane, til skilnad frå fortau, vegskulder eller liknande
    Døme
    • gå over vegen;
    • hjorten hoppa rett ut i vegen
  3. laga eller rydda opning eller passasje
    Døme
    • brøyte seg veg til baren;
    • løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten;
    • av vegen!
  4. rute eller strekning frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • det er trafikk berre éin veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
  5. Døme
    • ha lang veg heim
  6. rørsle eller gang mot eit mål;
    reise
    Døme
    • det bar i veg;
    • vi er på veg heim;
    • følgje eit stykke på veg
  7. i overført tyding: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål;
    Døme
    • gå vegen om departementet med ei sak;
    • vegen til varig fred;
    • nye vegar i politikken
  8. brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte eller stil;
    i ord som kledeveg og matveg
  9. brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar;
    i ord som luftveg (1) og urinveg

Faste uttrykk

  • alle vegar fører til Rom
    det er mange måtar å nå eit mål på
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få ting unna
  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå sin veg
    gå vekk
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • gå vegen
    gå slik ein ynskjer;
    lukkast
    • alt går vegen for fotballaget no
  • i veg
    1. av garde;
      av stad
      • dei la i veg;
      • dei tok i veg
    2. utan stopp;
      uhemma
      • ho skreiv i veg;
      • han snakka i veg, utan stopp
  • i vegen
    1. på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
      • barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
      • fattigdomen står i vegen for utvikling;
      • slepet på kjolen er i vegen
    2. brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
      • sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
      • alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
    3. brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
      • det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
      • kva er i vegen med deg?
      • det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
  • ikkje gå av vegen for
    ikkje ha noko mot å gjere noko;
    ikkje ha motførestillingar mot noko
    • han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra;
    • ho går ikkje av vegen for å engasjere seg
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast;
    mislukkast
  • ikkje vere av vegen
    ha noko for seg;
    vere bra
    • det er ikkje av vegen med litt samarbeid
  • leggje hindringar i vegen
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • leggje hindringar i vegen for byutviklinga;
    • regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
  • på god veg
    i ferd med å bli
    • ho er på god veg til å bli ein av våre beste diktarar
  • på lang veg
    på stor avstand;
    i stor omkrets;
    på langan lei
    • ho høyrde festen på lang veg
  • på veg
    1. på ferd;
      på reise til
      • kor er du på veg?
      • han var på veg til skulen da eg ringde
    2. i ferd med (å gjere eller bli) noko
      • paret er på veg til å skilje lag;
      • eg var på veg til å slå av lyset;
      • ho er på veg til å bli frisk
    3. brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapen
      • ho er fem månadar på veg;
      • kor langt på veg er du?
  • rydde av vegen
    1. drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    2. fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • skaffe til vegar
    få tak i
    • skaffe til vegar kapital
  • ta på veg
    bli sint;
    fare opp
    • ikkje ta slik på veg for småting
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende
Artikkelside