Nynorskordboka
forhandle
forhandla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forhandlaå forhandle | forhandlar | forhandla | har forhandla | forhandl!forhandla!forhandle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forhandla + substantiv | forhandla + substantiv | den/det forhandla + substantiv | forhandla + substantiv | forhandlande |
Opphav
frå lågtysk opphavleg ‘utføre ei handling’Tyding og bruk
Døme
- forhandle om ny avtale;
- forhandle seg fram til ei løysing
- handle med, selje
Døme
- forhandle ei vare