Artikkelside

Bokmålsordboka

tinge

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å tingetingertingahar tingating!
tingethar tinget
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
tinga + substantivtinga + substantivden/det tinga + substantivtinga + substantivtingende
tinget + substantivtinget + substantivden/det tingede + substantivtingede + substantiv
den/det tingete + substantivtingete + substantiv

Opphav

norrønt þinga; av ting (2

Betydning og bruk

  1. gjøre avtale om;
    Eksempel
    • tinge værelse;
    • tinge seg plass på toget
  2. Eksempel
    • tinge med kongen

Faste uttrykk

  • tinge på
    prøve å reservere
    • tinge på et feriehus