Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
24 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

synde

verb

Betydning og bruk

begå synd
Eksempel
  • synde mot Gud, mot det sjette bud;
  • den som sover, synder ikke;
  • synde mot en lov, et forbud
Artikkelside

forgå seg

Betydning og bruk

gjøre noe som er moralsk eller juridisk galt;
misfare seg;
Se: forgå
Eksempel
  • en forbryter som forgår seg igjen og igjen
Artikkelside

forsynde seg

Betydning og bruk

Artikkelside

fare vill

Betydning og bruk

Se: fare
  1. gå seg bort
Artikkelside

sold

substantiv hankjønn

Opphav

av latin solidus ‘gullmynt’, opprinnelig ‘solid’

Faste uttrykk

  • syndens sold
    konsekvensen av å synde;
    jamfør lønn (1, 2)
    • syndens sold er døden
Artikkelside

forsynde

verb

Opphav

etter tysk

Faste uttrykk

  • forsynde seg
  • forsynde seg mot
    handle i strid med (lov, regel)
Artikkelside

forgå

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. gå til grunne;
    bli til intet;
    ta slutt, dø
    Eksempel
    • himmel og jord skal forgå;
    • vi holdt på å forgå av tørst;
    • jeg forgår av nysgjerrighet
  2. få makten over;
    plage hardt
    Eksempel
    • sorgen forgår meg

Faste uttrykk

  • forgå seg
    gjøre noe som er moralsk eller juridisk galt;
    misfare seg;
    synde
    • en forbryter som forgår seg igjen og igjen
Artikkelside

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare
Artikkelside

falle 2

verb

Opphav

norrønt falla

Betydning og bruk

  1. komme eller være i bevegelse nedover
    Eksempel
    • snøen falt;
    • tårene falt;
    • håret faller av
  2. dette over ende;
    Eksempel
    • falle over ende;
    • falle på baken;
    • falle og slå seg
  3. bli opphevet;
    bli gitt opp
    Eksempel
    • straffen faller bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobret, overvunnet, styrtet eller vraket;
    lide nederlag
    Eksempel
    • regjeringen falt;
    • festningen falt;
    • forslaget falt på sin egen urimelighet
  5. Eksempel
    • falle i krigen
  6. bli redusert;
    Eksempel
    • temperaturen falt i natt;
    • prisene faller
  7. treffe;
    komme
    Eksempel
    • saken faller inn under § 5;
    • falle utenfor mønsteret;
    • 17. mai faller på en mandag;
    • ansvaret faller på meg;
    • falle i hendene på noen;
    • falle i unåde;
    • det falt en ro over henne;
    • det falt mange harde ord;
    • dommen faller på mandag
  8. forme seg;
    Eksempel
    • gardinene faller fint;
    • skaftet faller godt i hånden;
    • falle i smak;
    • falle heldig ut
  9. virke, være eller bli
    Eksempel
    • arbeidet faller lett for ham;
    • det faller naturlig å ta det opp nå;
    • tiden falt lang

Faste uttrykk

  • falle av
    bli liggende etter;
    dabbe av, for eksempel i et løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle for fristelsen
    la seg friste (til å handle galt)
  • falle fra
    • dø
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikke kunne hevde seg;
    mislykkes
  • falle i fisk
    mislykkes
  • falle i god jord
    bli positivt mottatt;
    vinne anerkjennelse
  • falle i synd
    gjøre noe umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stoler
    passe til verken det ene eller det andre
  • falle noen i ryggen
    angripe noen bakfra;
    svike
  • falle noen inn
    komme noen i tankene
  • falle på steingrunn
    være uten virkning;
    bli avvist
    • argumentet falt på steingrunn
  • falle til jorden
    bli uten virkning;
    mislykkes
  • falle ut
    forsvinne
    • en linje har falt ut av teksten
  • fallende måne
    måne i ne
  • som det faller seg
    etter som det passer eller treffer seg
  • stå og falle med
    være helt avhengig av
Artikkelside

fall 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et stygt fall;
    • fall fra hesteryggen
  2. det å bli styrtet eller avsatt;
    det å bli erobret;
    det å dø eller bli drept
    Eksempel
    • Warszawas fall;
    • Napoleons fall;
    • regjeringens fall
  3. det å synde;
    jamfør syndefall
    Eksempel
    • fall og oppreisning
  4. slaktet eller felt dyr
  5. forskjell i høyde nedover;
    Eksempel
    • naturlig fall;
    • et fall på fem meter;
    • et fall på 1 : 20
  6. Eksempel
    • fall i kursen
  7. tau eller talje til å heise og fire seil, bom og lignende med
  8. grunne som det bryter hardt på
    Eksempel
    • fluer og fall
  9. Eksempel
    • i så fall;
    • i motsatt fall;
    • i beste fall er jeg hjemme før lunsj

Faste uttrykk

  • i hvert fall
    i alle tilfeller
    • min feil er det i hvert fall ikke
  • knall og fall
    dundrende nederlag;
    fiasko
    • det endte med knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte opphøre
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

synde

synda

verb

Tyding og bruk

  1. gjere synd
    • synde mot Gud, mot det femte bodet;
    • den som søv, syndar ikkje
    • synde mot ei lov, eit forbod
Artikkelside

forsynde

forsynda

verb

Opphav

av synd

Faste uttrykk

  • forsynde seg
    gjere gale, forbryte seg, misfare seg, synde
    • forsynde seg mot lovene
Artikkelside

forgå

verb

Opphav

frå lågtysk; av for

Tyding og bruk

  1. gå til grunne;
    bli til inkjes;
    ta slutt, kverve, døy
    Døme
    • himmel og jord skal forgå;
    • eg forgår av latter
  2. få makta over;
    plage hardt
    Døme
    • sorga forgjekk han

Faste uttrykk

  • forgå seg
    gjere noko som er moralsk eller juridisk gale;
    misfare seg;
    synde
    • forgå seg mot regelverket;
    • ho blir fengsla for å hindra at ho forgår seg på ny
Artikkelside

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette
Artikkelside

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av
Artikkelside

fall

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fall; jamfør falle

Tyding og bruk

  1. det å falle (1);
    rørsle nedover;
    det at noko er i rørsle nedetter
    Døme
    • ho er skadd etter eit fall frå ein stige;
    • i fritt fall
  2. måte som noko heng eller ligg på;
    bølgjer eller krøllar
    Døme
    • ha fint fall i håret;
    • naturleg fall
  3. det å bli styrta eller avsett;
    det å bli erobra;
    det å døy eller bli drepen
    Døme
    • Napoleons fall;
    • dei fryktar regjeringa sitt fall
  4. det å synde;
    jamfør syndefall
    Døme
    • fall og oppreising
  5. slakta eller felt dyr
  6. høgdeskilnad nedetter;
    Døme
    • elva har eit fall på fem meter;
    • eit fall på 1 : 20
  7. Døme
    • fall på børsane
  8. tau eller talje til å heise og fire segl, bom og liknande med
  9. grunne som det bryt hardt på
    Døme
    • fluer og fall
  10. Døme
    • kornet er lite til falls
  11. Døme
    • vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå;
    • taper vi, er det i så fall synd;
    • laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass

Faste uttrykk

  • knall og fall
    dundrande nederlag;
    fiasko
    • det enda i knall og fall
  • stå for fall
    måtte falle;
    måtte slutte
Artikkelside

falle i synd

Tyding og bruk

gjere noko umoralsk;
synde;
Sjå: falle, synd
Artikkelside

fare vill

Tyding og bruk

Sjå: fare
  1. gå seg bort
Artikkelside

forsynde seg

Tyding og bruk

gjere gale, forbryte seg, misfare seg, synde;
Sjå: forsynde
Døme
  • forsynde seg mot lovene
Artikkelside

forgå seg

Tyding og bruk

gjere noko som er moralsk eller juridisk gale;
misfare seg;
Sjå: forgå
Døme
  • forgå seg mot regelverket;
  • ho blir fengsla for å hindra at ho forgår seg på ny
Artikkelside
Side 1 av 2