Nynorskordboka
forgå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å forgå | forgår | forgjekk | har forgått | forgå! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| forgått + substantiv | forgått + substantiv | den/det forgåtte + substantiv | forgåtte + substantiv | forgåande |
Opphav
frå lågtysk; av for (2Tyding og bruk
- gå til grunne;bli til inkjes;ta slutt, kverve, døy
Døme
- himmel og jord skal forgå;
- eg forgår av latter
- få makta over;plage hardt
Døme
- sorga forgjekk han
Faste uttrykk
- forgå seggjere noko som er moralsk eller juridisk gale;
misfare seg;
synde- forgå seg mot regelverket;
- ho blir fengsla for å hindra at ho forgår seg på ny