Bokmålsordboka
tilfelle
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tilfelle | tilfellet | tilfelletilfeller | tilfellatilfellene |
Opphav
norrønt tilfelli, av tilfall ‘noe som hender en’, kanskje av; lavtysk tovalBetydning og bruk
- (virkelig eller tenkt) situasjon, forhold, mulighet
Eksempel
- det motsatte er tilfellet nå;
- i ni av ti tilfeller går det bra;
- et konkret, et tenkt tilfelle;
- et tilfelle av tuberkulose – forekomst;
- i tilfelle (av) brann, trykk inn alarmknappen;
- sykdomstilfelle, ulykkestilfelle, unntakstilfelle
- (situasjon som resultat av) slump, treff;
Eksempel
- han oppdaget brannen ved et tilfelle
Faste uttrykk
- for alle tilfellers skyldfor å være på den sikre siden
- i påkommende tilfellerom det skulle bli aktuelt