Bokmålsordboka
forgå
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å forgå | forgår | forgikk | har forgått | forgå! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
forgått + substantiv | forgått + substantiv | den/det forgåtte + substantiv | forgåtte + substantiv | forgående |
Opphav
fra lavtysk; av for- (2Betydning og bruk
- gå til grunne;bli til intet;ta slutt, dø
Eksempel
- himmel og jord skal forgå;
- vi holdt på å forgå av tørst;
- jeg forgår av nysgjerrighet
- få makten over;plage hardt
Eksempel
- sorgen forgår meg
Faste uttrykk
- forgå seggjøre noe som er moralsk eller juridisk galt;
misfare seg;
synde- en forbryter som forgår seg igjen og igjen