Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
38 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

svekke

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med svak

Betydning og bruk

gjøre svak
Eksempel
  • sykdommen har svekket henne;
  • svekke noens stilling;
  • partiet kom svekket ut av striden;
  • det gode førstegangsinntrykket ble noe svekket
  • brukt som adjektiv:
    • ha svekket syn
Artikkelside

troverdighet, truverdighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være troverdig;
Eksempel
  • svekke noens troverdighet
Artikkelside

bryte

verb

Opphav

norrønt brjóta

Betydning og bruk

  1. få til å briste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite løs;
    Eksempel
    • bryte en bit av brødet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Eksempel
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: komme som brenninger (2
    Eksempel
    • bølgene bryter mot land;
    • sjøen brøt over skjærene
  4. Eksempel
    • moloen bryter bølgene
  5. drive med bryting (3)
    Eksempel
    • han skal bryte i 85-kilosklassen
  6. få til å avvike fra noe
    Eksempel
    • linsen bryter lysstrålene
  7. få noe til å stanse;
    gjøre slutt på noe
    Eksempel
    • bryte med det bestående;
    • den tiltalte bryter tausheten;
    • telefonsamtalen ble brutt;
    • favoritten brøt løpet
  8. la være å oppfylle eller etterkomme
    Eksempel
    • bryte helgefreden;
    • vennen brøt til slutt løftet;
    • bryte loven;
    • bryte en avtale;
    • hun har brutt en regel
  9. Eksempel
    • bryte koden

Faste uttrykk

  • bryte av
    1. knekke eller brekke av
      • bryte av en kvist
    2. avbryte
      • TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
  • bryte fram
    komme til syne
    • dagen var i ferd med å bryte fram
  • bryte gjennom
    1. komme fram;
      bli synlig
      • sola var i ferd med å bryte gjennom skylaget
    2. slå igjennom;
      bli berømt
      • han brøt gjennom med særegne sanger
  • bryte håndbak
    utføre styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • hun brøt inn i samtalen
  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • bryte med
    1. se bort fra;
      ignorere
      • bryte med god forvaltningspraksis
    2. slutte å ha forbindelse med noe eller noen;
      avslutte et vennskap eller kjærlighetsforhold
      • han valgte å bryte med gjengmiljøet
  • bryte ned
    1. rive over ende
      • de hadde brutt ned gjerdet
    2. løse opp
      • bryte ned fett
    3. svekke, ødelegge
      • bryte ned motstanden
  • bryte opp
    1. åpne med makt
      • bryte opp en dør
    2. dra av sted
      • han brøt opp fra hjembygda
  • bryte over tvert
    brått avslutte noe og dra
    • han brøt over tvert med familien
  • bryte på
    snakke (et språk) med aksent
    • han brøt på amerikansk
  • bryte sammen
    1. gå i stykker;
      briste
      • tribunen brøt sammen under vekten
    2. uttrykke sterke følelser
      • hun brøt sammen i latter
    3. bli avbrutt
      • forhandlingen har brutt sammen;
      • all kommunikasjon brøt sammen under uværet
  • bryte seg fram
    trenge seg fram med makt
    • bryte seg fram i det politiske landskapet
  • bryte seg gjennom
    trenge gjennom
    • bryte seg gjennom politisperringer
  • bryte seg inn
    ta seg ulovlig inn ved å ødelegge lås eller lignende
    • bryte seg inn i leiligheten
  • bryte ut
    1. gi uttrykk for følelser
      • de brøt ut i latter
    2. bli synlig;
      gjøre seg gjeldende
      • eksemen bryter ut;
      • det brøt ut streik
    3. komme seg ut av
      • bryte ut av ekteskapet
Artikkelside

utmatting 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å svekke eller være svekket på grunn av hard påkjenning;
jamfør utmatte (2)
Eksempel
  • bruddet i stanga skyldtes utmatting;
  • bærebjelken har fått sprekker grunnet utmatting og slitasje
Artikkelside

svekking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

svekkelse 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å svekke;
det å gjøre svakere eller dårligere
Eksempel
  • svekking av beredskapen
Artikkelside

rokke 2

verb

Opphav

beslektet med rykke

Betydning og bruk

  1. flytte på;
    Eksempel
    • lasset var ikke til å rokke;
    • steinen lar seg ikke rokke
  2. i overført betydning: bryte ned grunnlaget for;
    Eksempel
    • rokke ved den vedtatte lære;
    • ikke la seg rokke i sin overbevisning
Artikkelside

strategiske våpen

Betydning og bruk

våpen som brukes for å svekke fiendens krigspotensial;
Artikkelside

strategisk

adjektiv

Betydning og bruk

som gjelder eller tjener strategien
Eksempel
  • området har stor strategisk betydning;
  • en strategisk plassering

Faste uttrykk

  • strategiske atomvåpen
    atomvåpen som er kraftige nok til å ødelegge byer og større områder;
    til forskjell fra taktiske atomvåpen
  • strategiske kjernevåpen
    som rekker over 1000 km og er kraftige nok til å ødelegge byer og større områder;
    til forskjell fra taktiske kjernevåpen
  • strategiske våpen
    våpen som brukes for å svekke fiendens krigspotensial
Artikkelside

utpining

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å pine ut eller svekke ved hard medfart eller rovdrift;
Eksempel
  • utpining av jorda
Artikkelside

utmatte

verb

Betydning og bruk

  1. trette ut;
    svekke
  2. svekke fastheten i metall ved belastninger slik at det lett oppstår brudd
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

svekkje, svekke

svekkja, svekka

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med svak

Tyding og bruk

gjere svak;
Døme
  • sjukdomen har svekt henne;
  • dei svekte stoda si;
  • svekkje det gode førstegongsinntrykket;
  • sånne skandalar svekkjer tillita vår til politikarane
  • brukt som adjektiv:
    • ha svekt syn
Artikkelside

strategiske våpen

Tyding og bruk

våpen som blir nytta for å svekke fienden sitt krigspotensial;
Artikkelside

strategisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller tener strategien
Døme
  • området har mykje å seie strategisk;
  • ei strategisk plassering

Faste uttrykk

  • strategiske atomvåpen
    atomvåpen som er kraftige nok til å øydeleggje byar og store område;
    til skilnad frå taktiske atomvåpen
  • strategiske kjernevåpen
    atomvåpen som er kraftige noko til å øydeleggje byar og store område;
    til skilnad frå taktiske kjernevåpen
  • strategiske våpen
    våpen som blir nytta for å svekke fienden sitt krigspotensial
Artikkelside