Bokmålsordboka
utmatting
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utmatting | utmattingen | utmattinger | utmattingene |
| hunkjønn | ei/en utmatting | utmattinga | ||
Betydning og bruk
det å svekke eller være svekket på grunn av hard påkjenning;
mangel på fysisk eller psykisk overskudd;
jamfør utmatte
Eksempel
- utmatting av fienden;
- sige sammen av utmatting;
- bruddet i metallstanga skyldtes utmatting