Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
210 treff

Bokmålsordboka 80 oppslagsord

sum 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk og tysk, fra latin; opprinnelig av summus ‘høyest’

Betydning og bruk

  1. resultat som en får ved addisjon
    Eksempel
    • summen av 4 og 2 er 6;
    • i samlet sum blir det flere millioner kroner
  2. Eksempel
    • arbeidet kostet svære summer;
    • arve en pen sum
  3. i overført betydning: helhet, sammenfatning
    Eksempel
    • summen av all erfaring;
    • tiltakene vil i sum sikre produksjonen
Artikkelside

sum 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å summe (1
Eksempel
  • høre summet av stemmer
Artikkelside

summe 1

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

dure svakt;
Eksempel
  • insektene summer i solveggen;
  • det summet av stemmer innenfor;
  • motoren summet stille og jevnt
Artikkelside

summe 2

verb

Opphav

beslektet med sammen og samle

Faste uttrykk

  • summe seg
    komme til seg selv;
    sanse seg
    • få summet seg etter en overraskelse;
    • hun summet seg til å gjøre noe
Artikkelside

pengespill, pengespell

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spill der en satser penger i håp om å vinne tilbake en større sum
Eksempel
  • ulovlige pengespill
Artikkelside

gripe dypt i pungen

Betydning og bruk

betale godt;
gi en stor sum;
Se: pung
Artikkelside

selvkost, sjølkost

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør kost (4

Betydning og bruk

sum som svarer til det en vare har kostet selgeren fram til salg;
Eksempel
  • tomtene selges til selvkost
Artikkelside

betydelig

adjektiv

Uttale

betyˊdeli

Opphav

av bety

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en betydelig forfatter
  2. Eksempel
    • en betydelig sum penger;
    • en betydelig fordel
    • brukt som adverb:
      • det hjalp betydelig på humøret;
      • en betydelig større sum
Artikkelside

total 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin totus ‘hel’

Betydning og bruk

samlet mengde eller sum;
totalsum
Eksempel
  • 10 % av totalen;
  • totalen av alle terningene
Artikkelside

passiva

substantiv intetkjønn

Opphav

tidligere flertall av passivum

Betydning og bruk

gjeld som status i regnskap viser

Faste uttrykk

  • aktiva og passiva
    oversikt over eiendom og gjeld for eksempel for ett år, med eiendomsposter i en kolonne, gjeldsposter og egenkapital i en annen, med sum ført per kolonne og med differansen mellom dem
Artikkelside

Nynorskordboka 130 oppslagsord

sum 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk og tysk; frå latin, opphavleg av summus ‘høgast’

Tyding og bruk

  1. resultat som ein får når ein legg saman tal
    Døme
    • summen av 2 pluss 4 er 6;
    • i samla sum er det snakk om millionar
  2. mengd med pengar;
    talfeste verdiar
    Døme
    • arbeidet kosta svære summar;
    • arve ein pen sum
  3. i overført tyding: heilskap, samanfatning
    Døme
    • summen av alle røynsler
Artikkelside

sum 2, svøm

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

det å symje (1)

Faste uttrykk

  • leggje på sum
    begynne å symje
Artikkelside

sum 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å summe (1
Døme
  • høyre summet av røyster
Artikkelside

summe 1

summa

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

dure veikt;
Døme
  • insekta summar i solveggen;
  • motoren summa stilt og jamt
Artikkelside

summe 2

summa

verb

Opphav

samanheng med saman og samle

Faste uttrykk

  • summe seg
    kome til seg sjølv;
    sanse seg
    • summe seg etter ei overrasking;
    • ho summa seg til å gjere noko
Artikkelside

stadleg

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til på ein stad;
Døme
  • staten yter ein sum som svarer til det stadlege tilskotet
Artikkelside

termin

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av latin terminus ‘grense’

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom
    Døme
    • butikken gjekk i pluss i første termin
  2. fastsett tidsfrist;
    Døme
    • avdraga er fordelte på fleire terminar
  3. sum (avdrag eller renter) som ein skal betale innan termin (2)
    Døme
    • betale førre termin
  4. rekna dato for fødsel (1)
    Døme
    • ho har termin i slutten av juni;
    • barnet kom to dagar før termin
Artikkelside

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘endring’; i tyding 1 etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Tyding og bruk

  1. dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
    Døme
    • ferde ut ein veksel på ein bank;
    • løyse inn ein veksel;
    • vekselen forfell i morgon
  2. Døme
    • han fikk veksel i euro
  4. tverrgåande, stutt bjelke i bygningskonstruksjon

Faste uttrykk

  • trekkje/dra vekslar på
    få hjelp av;
    nytte seg av
    • trekkje vekslar på mange års erfaring;
    • dei drog vekslar på kvarandre
Artikkelside

sjølvkost

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør kost (4

Tyding og bruk

sum som svarer til det ei vare har kosta seljaren fram til sal;
Døme
  • kommunen sel tomtene til sjølvkost
Artikkelside

gitt

adjektiv

Opphav

av gi, jamfør gje

Tyding og bruk

kjend på førehand;
som ligg føre;
vedteken, fastsett;
Døme
  • ta allting for gitt
  • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
    • ein gitt sum;
    • rekne med gitte tal
  • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
    • utfallet var gitt;
    • dispensasjonar var allereie gitt
Artikkelside
Side 1 av 13