Avansert søk

631 treff

Bokmålsordboka 354 oppslagsord

stille 4

verb

Opphav

norrønt stilla

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille sulten;
    • stille de verste smertene
  2. liste (seg), stiltre (seg)
    Eksempel
    • stille seg fram, inn på;
    • stille på en reinsbukk

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille opp en stige;
    • stille noe fra seg på bordet;
    • stille saken på hodet;
    • stille noe til disposisjon;
    • stille ut varene sine;
    • stille opp en kalkyle;
    • jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henneingenting jeg skulle ha sagt;
    • stille seg i spissen for noe;
    • stille seg i veien for en;
    • stille opp troppene;
    • stille seg laglig til for hogg;
    • stille (seg) som kandidat ved et valg;
    • stille en overfor et valg;
    • stille en fritt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være godt, dårlig (økonomisk) stilt
  2. sette på et visst punkt, regulere, avpasse
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
    • stemme instrument
      • stille fela
  3. arte seg, ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
    • innta det eller det standpunkt
      • stille seg imøtekommende, uvillig;
      • stille seg skeptisk til noe
    • skaffe til veie
      • stille mannskap, utstyr;
      • stille sikkerhet, garanti
    • sette opp
      • stille en diagnose
    • sette fram
      • stille et spørsmål;
      • stille betingelser
    • love (3
      • stille en noe i utsikt
    • møte, innfinne seg
      • stille til start

stille 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av stille (2

Betydning og bruk

stille vær, vindstille
Eksempel
  • i storm og stille;
  • ligge og drive i stilla

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro
    Eksempel
    • stille vann har dypest grunnen som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig;
    • nå står det helt stille for megjeg greier ikke å tenke klart;
    • fjorden lå blikk stille;
    • sitte stiv og stille
  2. uten bråk (2, uro
    Eksempel
    • tie stilleslutte å snakke;
    • han er så stille og beskjeden;
    • et stille og fredelig sted;
    • det var helt stille i huset;
    • snøen falt tett og stille;
    • stille i dørenese dør;
    • stille i trappa;
    • leve stille og rolig;
    • politiet har hatt en stille helg

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften;
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring

stille 3

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør stille (5 (2)

Betydning og bruk

i norsk folkemusikk: måte å stemme fele på
Eksempel
  • felestille;
  • slåtten går på et spesielt stille

still 2

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som stille (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • ligge, sitte still;
  • det var helt stilt ute;
  • fare stilt

sette i pant

Betydning og bruk

stille som sikkerhet for et lån;
være pantsatt;
Sjå: pant
Eksempel
  • de satte skogen i pant for et lån

pante

verb

Opphav

norrønt panta, fra lavtysk; jamfør pant (2

Betydning og bruk

  1. levere gjenstand, ofte flasker, en kan få utbetalt pant (1, 1) for
    Eksempel
    • flaskene kan du pante
  2. levere noe til en pantelåner for å få penger;
    stille noe som garanti for et lån eller lignende
    Eksempel
    • han pantet alle verdisakene sine
  3. kreve pant;

pant 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt pantr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gjenstand eller eiendom som en låntaker stiller som sikkerhet for et lån
    Eksempel
    • banken lånte oss penger mot pant i eiendommen;
    • sette noe i pant;
    • ta pant i noe;
    • innløse et pant
  2. i overført betydning: garanti, sikkert tegn, bevis
    Eksempel
    • pantet på vårt vennskap

Faste uttrykk

  • sette i pant
    stille som sikkerhet for et lån;
    være pantsatt
    • de satte skogen i pant for et lån

gjenvalg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å velge på nytt
Eksempel
  • stille til gjenvalg;
  • ordføreren tok gjenvalg

Nynorskordboka 277 oppslagsord

stille 4

stilla

verb

Opphav

norrønt stilla; av still (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stille blod;
    • stille svolten;
    • stille krøteragje krøtera mat
    • dempe, lindre
      • stille smertene
    • refleksivt:
      • stormen stilleststormen spaknar
  2. gå varsamt, liste (seg)
    Døme
    • stille seg fram, innpå;
    • stille seg over golvet;
    • stille seg innpå nokon
  3. setje på eit visst punkt;
    Døme
    • stille klokka;
    • stille forgassaren
    • stemme eit instrument
      • stille fela

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere, setje (på ein viss stad eller måte);
    Døme
    • stille noko frå seg på bordet;
    • stille saka på hovudet;
    • stille noko til rådvelde;
    • stille ein fritt;
    • stille opp troppane;
    • stille opp eit reknestykke;
    • eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henneeg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne;
    • stille ut varene sine
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    Døme
    • stille (seg) som kandidat;
    • stille seg i brodden for noko;
    • stille seg i vegen for noko;
    • stille seg opp ved muren;
    • stille seg lagleg til for hogg;
    • stille seg tvilande til noko;
    • stille ein fritt;
    • stille til start, til val
  3. leggje fram;
    (forme ut og) setje opp;
    Døme
    • stille mannskap, garanti, utstyr;
    • stille ein diagnose;
    • stille liste
    • setje fram
      • stille eit spørsmål;
      • stille krav
    • arte seg
      • da stiller saka seg annleis
    • i perfektum partisipp:
      • vere godt, dårleg stilt økonomisk

stille 1

substantiv hokjønn

Opphav

av still (2

Tyding og bruk

  1. stilt vêr;
    Døme
    • i storm og stille;
    • båten låg og dreiv i stilla
  2. det at det ikkje er bråk;
    Døme
    • nyte stilla om kvelden;
    • bryte stilla

stille 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. reiskap til å stille (4, 4) noko med
    Døme
    • stillet på ei fele
    • i overført tyding: visst huglag
      • i dag er ho på rette stillet
  2. Døme
    • kome på stille

stille 3

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål truleg; frå lågtysk

Tyding og bruk

    • båten låg stille;
    • ute var det stille;
    • ei stille stund;
    • politiet melder om ei stille helg;
    • vere stille og smålåten

still 2

adjektiv

Opphav

samanheng med stall; same opphav som stille (3

Tyding og bruk

  1. som er i ro;
    kvilande, roleg
    Døme
    • sitje stiv og still;
    • fjorden låg stavande stillblikstill;
    • no står det heilt stilt for megno greier eg ikkje å tenkje klart, å kome på det
    • i superlativ:
      • stillaste vatnet har djupaste grunnenden som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte el. ha mykje løynt i seg
  2. utan bråk, larm, uro;
    Døme
    • elva rann still el. stilt;
    • ein still og fredeleg stad;
    • gå stilt i trappa;
    • det var heilt stilt i huset
    • blyg
      • han er så still og smålåten
    • tagal
      • ho er så still og alvorleg;
      • teie still el. stiltslutte å snakke;
      • still bøn

Faste uttrykk

  • den stille veka
    veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
  • gå stilt i dørene
    fare varsamt fram
  • i det stille
    i løynd
  • still mobilisering
    mobilisering utan offentleg kunngjering

setje i pant

Tyding og bruk

stille som sikkerheit for eit lån;
vere pantsett;
Sjå: pant
Døme
  • han sette garden sin i pant for å kjøpe fôr

pante

panta

verb

Opphav

norrønt panta, frå lågtysk; jamfør pant (2

Tyding og bruk

  1. levere noko, ofte flasker, ein kan få utbetalt pant (1, 1) for
    Døme
    • dei panta flaskene og kjøpte is for pengane
  2. gje noko til ein pantelånar (eller annan person) for å få pengar;
    stille som garanti for eit lån eller liknande
    Døme
    • han panta gitaren sin for å kunne betale straumrekninga
  3. krevje pant;

pant 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt pantr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gjenstand eller eigedom som ein låntakar stiller som trygd for eit lån
    Døme
    • banken har pant i huset;
    • ta pant i huset;
    • løyse inn eit pant
  2. i overført tyding: sikkert teikn, garanti, prov
    Døme
    • eit pant på kjærleiken vår

Faste uttrykk

  • setje i pant
    stille som sikkerheit for eit lån;
    vere pantsett
    • han sette garden sin i pant for å kjøpe fôr

liggje på vêret

Tyding og bruk

liggje mest stille mot vinden;
Sjå: vêr
Døme
  • båten låg på vêret