Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
631 treff
Bokmålsordboka
354
oppslagsord
stille
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stilla
Betydning og bruk
stanse
(
2
II
, 2)
,
stagge
Eksempel
stille
sulten
;
stille
de verste smertene
stemme
(
3
III)
stille
blod(et)
;
Jesus stilte stormen
liste (seg), stiltre (seg)
Eksempel
stille
seg fram, inn på
;
stille
på en reinsbukk
Artikkelside
stille
5
V
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stilla
, påvirket av
tysk
,
beslektet
med
stall
og
stå
Betydning og bruk
anbringe
,
sette
Eksempel
stille
opp en stige
;
stille
noe fra seg på bordet
;
stille
saken på hodet
;
stille
noe til disposisjon
;
stille
ut varene sine
;
stille
opp en kalkyle
;
jeg har ikke noe å
stille
opp (med) mot henne
–
ingenting jeg skulle ha sagt
;
stille
seg i spissen for noe
;
stille
seg i veien for en
;
stille
opp troppene
;
stille
seg laglig til for hogg
;
stille
(seg) som kandidat ved et valg
;
stille
en overfor et valg
;
stille
en fritt
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
være godt, dårlig (økonomisk) stilt
sette på et visst punkt, regulere, avpasse
Eksempel
stille
klokka
;
stille
forgasseren
stemme instrument
stille
fela
arte seg, ligge an
Eksempel
da
stiller
saken seg annerledes
innta det
eller
det standpunkt
stille
seg imøtekommende, uvillig
;
stille
seg skeptisk til noe
skaffe til veie
stille
mannskap, utstyr
;
stille
sikkerhet, garanti
sette opp
stille
en diagnose
sette fram
stille
et spørsmål
;
stille
betingelser
love
(
3
III)
stille
en noe i utsikt
møte, innfinne seg
stille
til start
Artikkelside
stille
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stille
(
2
II)
Betydning og bruk
stille vær, vindstille
Eksempel
i storm og
stille
;
ligge og drive i stilla
Artikkelside
stille
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som er i ro
Eksempel
stille
vann har dypest grunn
–
en som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig
;
nå står det helt
stille
for meg
–
jeg greier ikke å tenke klart
;
fjorden lå blikk
stille
;
sitte stiv og
stille
uten
bråk
(
2
II)
, uro
Eksempel
tie
stille
–
slutte å snakke
;
han er så
stille
og beskjeden
;
et
stille
og fredelig sted
;
det var helt
stille
i huset
;
snøen falt tett og
stille
;
gå
stille
i dørene
–
se
dør
;
gå
stille
i trappa
;
leve
stille
og rolig
;
politiet har hatt en
stille
helg
taus
(
2
II)
stille
bønn
;
være
stille
og fortenkt
Faste uttrykk
den stille uke
uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre tegn på glede var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
i det stille
i all hemmelighet
stille interessent
person som skyter inn penger i en virksomhet uten å ta aktivt del i driften
;
sleeping partner
stille mobilisering
mobilisering uten offentlig kunngjøring
Artikkelside
stille
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
stille
(
5
V)
(
2
)
Betydning og bruk
i
norsk
folkemusikk: måte å stemme fele på
Eksempel
fele
stille
;
slåtten går på et spesielt
stille
Artikkelside
still
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
stille
(
2
II)
Betydning og bruk
stille
(
2
II)
Eksempel
ligge, sitte
still
;
det var helt stilt ute
;
fare stilt
Artikkelside
sette i pant
Betydning og bruk
stille som sikkerhet for et lån
;
være pantsatt
;
Sjå:
pant
Eksempel
de satte skogen i pant for et lån
Artikkelside
pante
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
panta
,
fra
lavtysk
;
jamfør
pant
(
2
II)
Betydning og bruk
levere gjenstand, ofte flasker, en kan få utbetalt
pant
(
1
I
, 1)
for
Eksempel
flaskene kan du pante
levere noe til en pantelåner for å få penger
;
stille noe som garanti for et lån
eller lignende
Eksempel
han pantet alle verdisakene sine
kreve pant
;
utpante
Artikkelside
pant
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pantr
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
gjenstand eller eiendom som en låntaker stiller som sikkerhet for et lån
Eksempel
banken lånte oss penger mot
pant
i eiendommen
;
sette noe i
pant
;
ta
pant
i noe
;
innløse et
pant
som etterledd i ord som
håndpant
underpant
i overført betydning
: garanti, sikkert tegn, bevis
Eksempel
pantet
på vårt vennskap
Faste uttrykk
sette i pant
stille som sikkerhet for et lån
;
være pantsatt
de satte skogen i pant for et lån
Artikkelside
gjenvalg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å velge på nytt
Eksempel
stille til
gjenvalg
;
ordføreren tok gjenvalg
Artikkelside
Nynorskordboka
277
oppslagsord
stille
4
IV
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stilla
;
av
still
(
2
II)
Tyding og bruk
stanse
(
2
II)
,
stemme
(
3
III
, 1)
,
stogge
Døme
stille blod
;
stille svolten
;
stille krøtera
–
gje krøtera mat
dempe
,
lindre
stille smertene
refleksivt
:
stormen stillest
–
stormen spaknar
gå varsamt, liste (seg)
Døme
stille seg fram, innpå
;
stille seg over golvet
;
stille seg innpå nokon
setje på eit visst punkt
;
justere
,
regulere
Døme
stille klokka
;
stille forgassaren
stemme eit instrument
stille fela
Artikkelside
stille
5
V
stilla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
med
innverknad
frå
lågtysk
stellen
;
same opphav som
stille
(
4
IV)
Tyding og bruk
leggje, plassere, setje (på ein viss stad
eller
måte)
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
stille noko frå seg på bordet
;
stille saka på hovudet
;
stille noko til rådvelde
;
stille ein fritt
;
stille opp troppane
;
stille opp eit reknestykke
;
eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henne
–
eg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne
;
stille ut varene sine
gå inn på
eller
ta ein viss plass
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
stille (seg) som kandidat
;
stille seg i brodden for noko
;
stille seg i vegen for noko
;
stille seg opp ved muren
;
stille seg lagleg til for hogg
;
stille seg tvilande til noko
;
stille ein fritt
;
stille til start, til val
leggje fram
;
(forme ut og) setje opp
;
stelle
(
2
II
, 4)
Døme
stille mannskap, garanti, utstyr
;
stille ein diagnose
;
stille liste
setje fram
stille eit spørsmål
;
stille krav
arte seg
da stiller saka seg annleis
i
perfektum partisipp
:
vere godt, dårleg stilt økonomisk
Artikkelside
stille
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
still
(
2
II)
Tyding og bruk
stilt vêr
;
vindstille
Døme
i storm og stille
;
båten låg og dreiv i stilla
det at det ikkje er bråk
;
ro
(
2
II)
,
togn
Døme
nyte stilla om kvelden
;
bryte stilla
Artikkelside
stille
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reiskap til å
stille
(
4
IV
, 4)
noko med
Døme
stillet på ei fele
i
overført tyding
: visst huglag
i dag er ho på rette stillet
skothald
Døme
kome på stille
Artikkelside
stille
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
truleg
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
still
(
2
II)
båten låg stille
;
ute var det stille
;
ei stille stund
;
politiet melder om ei stille helg
;
vere stille og smålåten
Artikkelside
still
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
stall
;
same opphav som
stille
(
3
III)
Tyding og bruk
som er i ro
;
kvilande,
roleg
Døme
sitje stiv og still
;
fjorden låg stavande still
–
blikstill
;
no står det heilt stilt for meg
–
no greier eg ikkje å tenkje klart, å kome på det
i
superlativ
:
stillaste vatnet har djupaste grunnen
–
den som seier lite, kan ofte vere den mest djuptenkte el. ha mykje løynt i seg
utan bråk, larm, uro
;
lydlaus
Døme
elva rann still
el.
stilt
;
ein still og fredeleg stad
;
gå stilt i trappa
;
det var heilt stilt i huset
blyg
han er så still og smålåten
tagal
ho er så still og alvorleg
;
teie still
el.
stilt
–
slutte å snakke
;
still bøn
Faste uttrykk
den stille veka
veka frå palmesøndag til og med påskeaftan (da musikk og andre teikn på glede var borte frå gudstenesta i eldre tid)
gå stilt i dørene
fare varsamt fram
i det stille
i løynd
still mobilisering
mobilisering utan offentleg kunngjering
Artikkelside
setje i pant
Tyding og bruk
stille som sikkerheit for eit lån
;
vere pantsett
;
Sjå:
pant
Døme
han sette garden sin i pant for å kjøpe fôr
Artikkelside
pante
panta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
panta
,
frå
lågtysk
;
jamfør
pant
(
2
II)
Tyding og bruk
levere noko, ofte flasker, ein kan få utbetalt
pant
(
1
I
, 1)
for
Døme
dei panta flaskene og kjøpte is for pengane
gje noko til ein pantelånar (eller annan person) for å få pengar
;
stille som garanti for eit lån
eller liknande
Døme
han panta gitaren sin for å kunne betale straumrekninga
krevje pant
;
utpante
Artikkelside
pant
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pantr
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
gjenstand eller eigedom som ein låntakar stiller som trygd for eit lån
Døme
banken har pant i huset
;
ta pant i huset
;
løyse inn eit pant
som etterledd i ord som
handpant
underpant
i
overført tyding
: sikkert teikn, garanti, prov
Døme
eit pant på kjærleiken vår
Faste uttrykk
setje i pant
stille som sikkerheit for eit lån
;
vere pantsett
han sette garden sin i pant for å kjøpe fôr
Artikkelside
liggje på vêret
Tyding og bruk
liggje mest stille mot vinden
;
Sjå:
vêr
Døme
båten låg på vêret
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 36
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100