Avansert søk

311 treff

Bokmålsordboka 156 oppslagsord

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; latin stilus ‘griffel’

Betydning og bruk

  1. uttrykksmåte, (kunstnerisk) form
    Eksempel
    • stilen i en roman, i en symfoni;
    • eventyrstil, kansellistil, sagastil, operettestil;
    • bunden stilpoesi;
    • muntlig stil;
    • en kirke i romansk stil, gotisk stil;
    • et hus i gammel stil
    • form, måte (1, (helhets)preg
      • det han sa, var helt i stil med det foregående
    • smakfull, fornem måte
      • opptre med stil og eleganse
    • dimensjon, omfang
      • drive i stor stil
  2. kroppsføring under idrettsøvelse
    Eksempel
    • gå i mål i fin stil
    • særlig i skihopp:
      • hoppe til 18 i stilfå 18 i stilkarakter
  3. i skolen: skriftlig framstilling av et emne
    Eksempel
    • skrive norsk stil

Faste uttrykk

  • komme ut av stilen
    miste kontrollen eller fatningen

stile

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • søknaden stiles til departementet;
  • stile høytha høye mål

Faste uttrykk

  • stile mot
    ha som mål;
    arbeide mot
    • han stiler mot å delta i OL

gjennomført

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av gjennomføre

Betydning og bruk

konsekvent i alle detaljer;
Eksempel
  • de har en gjennomført stil
  • brukt som adverb
    • en gjennomført elendig oppgave

ikke nå/rekke til knærne

Betydning og bruk

ikke kunne måle seg med;
Sjå: kne
Eksempel
  • hun når ikke venninna til knærne når det gjelder stil;
  • den nye ministeren rekker ikke den gamle til knærne når det gjelder popularitet

gresk-romersk bryting

Betydning og bruk

bryting i gresk-romersk stil;
til forskjell fra fribryting;

komme ut av stilen

Betydning og bruk

også: miste fatningen;
Sjå: stil

hieratisk stil

Betydning og bruk

streng, høytidelig stil, særlig i gammel religiøs kunst;
Sjå: hieratisk

gresk-romersk stil

Betydning og bruk

stil i bryting der det ikke er tillatt å angripe motstanderen under hoftene;

bunden form

Betydning og bruk

stil som følger faste regler, særlig med hensyn til rim og rytme;
Se: bunden
Eksempel
  • Shakespeare skrev stort sett i bunden form

legge vekt på

Betydning og bruk

la (noe) telle sterkt;
gi stor betydning;
Se: legge, vekt
Eksempel
  • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
  • det legges stor vekt på stil og eleganse;
  • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring

Nynorskordboka 155 oppslagsord

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; latin stilus ‘griffel’

Tyding og bruk

  1. ordleggingsmåte, uttrykksmåte
    Døme
    • bunden stilpoesi;
    • munnleg stil
    • form, måte (1, (heilskaps)preg
      • det han sa i framhaldet, var heilt i stil med innleiinga
    • smakfull, forfina måte
      • ei framferd med stil og eleganse
    • omfang;
      dimensjon, skala
      • drive i stor stil
  2. (kunstnarleg) form (på bygningar og ting)
    Døme
    • ei kyrkje i romansk stil, gotisk stil;
    • eit hus i gammal stil;
    • høyre musikk der stilen minner om ein operette
  3. i skulen: skriftleg framstilling av eit emne
    Døme
    • skrive norsk stil
  4. kroppsføring under ei idrettsøving
    Døme
    • gå i mål i fin stil
    • særleg i skihopp:
      • hoppe til 18 i stil

Faste uttrykk

  • kome ut av stilen
    miste kontrollen eller fatninga

stile

stila

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • søknaden skal stilast til departementet
  2. ha i tankane, ha til mål
    Døme
    • eg veit kva ho stilar på;
    • stile mot ei topplassering;
    • stile høgtha høge mål

gjennomført

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av gjennomføre

Tyding og bruk

konsekvent i alle detaljer;
Døme
  • dei har ein gjennomført stil
  • brukt som adverb
    • oppgåva er gjennomført god

gresk-romersk bryting

Tyding og bruk

bryting i gresk-romersk stil;
til skilnad frå fribryting;

gresk-romersk stil

Tyding og bruk

stil i bryting der det ikkje er tillate å angripe motstandaren under hoftene;

slå på stortromma

Tyding og bruk

òg: ta hardt i, bruke sterke ord; gjere kjent i stor stil;

bunden form

Tyding og bruk

stil som følgjer visse faste reglar, særleg med omsyn til rim og rytme;
Sjå: bunden
Døme
  • Shakespeare skreiv stort sett i bunden form

hieratisk stil

Tyding og bruk

streng, høgtidleg stil, særleg i gammal religiøs kunst;
Sjå: hieratisk

kome ut av stilen

Tyding og bruk

òg: miste fatninga;
Sjå: stil

saks 2

substantiv hankjønn

Opphav

av sakse (2

Tyding og bruk

om eldre forhold: det å ikkje ha parallelle ski i eit skihopp
Døme
  • bli trekt i stil for stygg saks