Avansert søk

116 treff

Bokmålsordboka 112 oppslagsord

stang

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stǫng

Betydning og bruk

  1. lang, smal og rett gjenstand av tre, metall eller lignende;
    stake, staur, stav, stokk
  2. Eksempel
    • flagget hang slapt i toppen av stangen
  3. Eksempel
    • hun fikk den store laksen på stang
  4. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner krydder i form av plantestengel eller lignende
  5. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner et avlangt stykke noe er formet i

Faste uttrykk

  • flagge på halv stang
    la flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
  • holde noen/noe stangen
    kontrollere noen eller noen;
    holde noen eller noe i sjakk
  • mellom stengene
    mellom målstengene;
    på eller i mål (1, 9)
    • han dundret ballen mellom stengene
  • stang inn
    • om ball eller puck i visse spill: via målstangen og inn i mål
  • stang ut
    • om ball eller puck i visse spill: via målstangen og utenfor mål

stange

verb

Opphav

norrønt stanga

Betydning og bruk

  1. støte eller renne hodet eller hornene mot noe;
    Eksempel
    • geitene stanger hverandre;
    • stange hodet mot dørkarmen;
    • hun stanget ballen rett i mål
  2. i overført betydning: bli stående fast;
    ikke komme seg videre med noe
    Eksempel
    • køen stod og stanget;
    • stange hodet mot lover og paragrafer

Faste uttrykk

  • stange i taket
    møte en hindring som stopper vekst, utvikling eller lignende
    • markedet stanger i taket
  • stange seg
    • om båt: stampe (2, 4) i motvind, is eller lignende;
      støte (2), dunke
      • båten stanget seg gjennom isen
    • streve for å komme seg fram
      • bilkøen stanget seg fram;
      • vi stanger oss gjennom folkemengden

vektløfting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

idrettsgren der en løfter en stang med vekter fra gulvet opp til strake armer over hodet;

vektstang

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. i fysikk: avlang gjenstand som er bevegelig om et fast punkt og kan påvirkes av krefter;
  2. stang (1) til å henge vekter på, brukt til å trene kroppsstyrke med

stolpe 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stolpi

Betydning og bruk

  1. faststående stokk;
    tykk stang;
    Eksempel
    • de brukte bare impregnerte stolper
  2. Eksempel
    • skuddet gikk i stolpen og inn
  3. loddrett stokk i bindingsverk
    Eksempel
    • det var svalvegger av stavverk med dekorativt utformede stolper på hjørnene
  4. oppstående stykke, for eksempel merke på uniformslue, søyle i diagram eller stavlignende figur i stoff, hekle- eller strikkearbeid
    Eksempel
    • en skjorte med stolpe foran
  5. (ledd som er en) målenhet i målbånd brukt på storfe
    Eksempel
    • en stolpe er ¹⁄₃₂ av en alen

Faste uttrykk

  • opp ad stolper og ned ad vegger
    i det uendelige;
    i det vide og det brede
    • saken er blitt diskutert opp ad stolper og ned ad vegger

stenge 2

verb

Opphav

norrønt stengja, av stang

Betydning og bruk

  1. lukke igjen (og låse)
    Eksempel
    • stenge døra
  2. bli lukket (2 og låst
    Eksempel
    • kafeen stenger klokka 20
  3. blokkere, hindre, sperre
    Eksempel
    • stenge for utsynet;
    • kryssere stengte havneinnløpet
  4. fange fisk i steng (1)
    Eksempel
    • stenge 70 hl sild

Faste uttrykk

  • stenge av
    • skru av (strøm, vann eller lignende)
    • skille ut og sperre tilgang
      • branntomta er stengt av
  • stenge inne
    sperre inne;
    isolere
    • bli stengt inne i en celle;
    • flere biler ble stengt inne etter jordraset;
    • stenge inne følelsene
  • stenge ned
    avslutte virksomhet
    • hotellet må stenge ned
  • stenge ute
    skape hindringer for
    • bli stengt ute fra arbeidslivet;
    • stenge ute konkurrenter

steile og hjul

Betydning og bruk

om eldre forhold: spiss stang og hjul som henrettede forbrytere ble lagt på;
Eksempel
  • bli lagt på steile og hjul;
  • legges på steile og hjul

ørret, aure 1

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk ørred; norrønt aurriði ‘den som farer fram og tilbake på aurbunn (i gytetiden)'

Betydning og bruk

laksefisk med flere svarte flekker langs buksiden enn laks;
Salmo trutta
Eksempel
  • få fem fine ørreter;
  • slippe ørreten ut igjen i sjøen
  • brukt i ikke-tellelig betydning:
    • fiske ørret med stang;
    • drive oppdrett av laks og ørret

teleskopstang

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. stang satt sammen av flere deler som en kan skyve inn i hverandre for å justere lengden
    Eksempel
    • han måtte ha teleskopstang for å nå de øverste vinduene

teltstang

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

stang som holder teltduken oppe

Nynorskordboka 4 oppslagsord

stange

stanga

verb

Opphav

norrønt stanga

Tyding og bruk

  1. støyte eller renne skallen eller horna mot noko;
    Døme
    • geitene stanga kvarandre;
    • ho stanga hovudet i dørkarmen;
    • han stanga ballen i målet
  2. i overført tyding: bli ståande fast, ikkje kome seg vidare med noko
    Døme
    • køen stod og stanga;
    • stange mot lover og paragrafar

Faste uttrykk

  • stange i taket
    møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
    • marknaden stangar i taket
  • stange seg
    • om båt: stampe (2, 4) i motvind, is;
      støyte (2), dunke
      • båten stanga seg gjennom isen
    • streve for å kome seg fram
      • bilkøen stanga seg fram;
      • dei stanga seg gjennom folkemengda

stake 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med sisteleddet i norrønt lýsistaki; opphavleg ‘noko stivt og fast’

Tyding og bruk

  1. lang, rett stong brukt til merke, reiskap og liknande;
    Døme
    • merkje ein veg med stakar;
    • skuve ut båten med ein stake
  2. stang brukt som sjømerke
    Døme
    • innseglinga var merkt med stakar
  3. Døme
    • setje lyset i staken
  4. lang, mager person
    Døme
    • kven er den staken der?

skålvekt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vekt (5) med ei toarma stang med ei skål i kvar ende, éi til det som skal vegast, og éi til lodd (1, 1)

rundstål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

valsa stang av stål (2, 1) med rundt tverrsnitt;
jamfør rundjern