Bokmålsordboka
steile 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en steile | steilen | steiler | steilene |
Opphav
norrønt staglBetydning og bruk
om eldre forhold: spiss stang under det hjulet som en la henrettede forbrytere på
Eksempel
- legges på steile og hjul