Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
26 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

skyteskive

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. skive eller plate som brukes som mål ved øvelse eller konkurranse i skyting
  2. i overført betydning: person som må ta imot kritikk, spott og lignende
Artikkelside

fylle blinken

Betydning og bruk

i skiskyting: treffe alle blinkene på skyteskive;
Se: blink
Eksempel
  • hun fylte blinken med to ekstraskudd
Artikkelside

halvfigur

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skyteskive (1) som er formet som øvre delen av en person
    Eksempel
    • skyte på halvfigurer

Faste uttrykk

  • i halvfigur
    som viser øvre delen av kroppen
    • et bilde i halvfigur
Artikkelside

due

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt dúfa, i betydning 2 fra engelsk

Betydning og bruk

  1. fugl i familien Columbidae med kort nebb og sittefot
    Eksempel
    • en flokk med duer;
    • kurre som en due
  2. i overført betydning: fredsvennlig, medgjørlig talsperson, særlig politiker;
    til forskell fra hauk (2)
  3. skyteskive som slynges opp i lufta

Faste uttrykk

  • hauk og due
    lek der én deltaker skal prøve å fange de andre
Artikkelside

blink 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. merke til å sikte eller skyte på, særlig rund flekk midt i skyteskive
    Eksempel
    • skyte på blink;
    • treffe blinken
  2. merke på tre etter blinking;
    jamfør blinke (1
  3. samling av trær som er blinket (1
    Eksempel
    • salg av blink

Faste uttrykk

  • fylle blinken
    i skiskyting: treffe alle blinkene på skyteskive
    • hun fylte blinken med to ekstraskudd
  • midt i blinken
    akkurat det en ønsker;
    helt rett
    • gaven var midt i blinken
Artikkelside

target

substantiv hankjønn

Uttale

taˊget

Opphav

fra engelsk ‘mål, skyteskive’

Betydning og bruk

i fysikk: stoff som blir utsatt for en stråle av atomære partikler
Artikkelside

hoggestabbe, huggestabbe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stabbe (1, 1) til å hogge ved på
  2. i overført betydning: person som stadig blir kritisert og hakket på;
    Eksempel
    • statsråden har ofte måttet være hoggestabbe for opposisjonen
Artikkelside

målskive

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mål (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skytteren traff målskiven
  2. i overført betydning: skyteskive (2)
    Eksempel
    • være målskiven for spøkefugler
Artikkelside

innerblink

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

treff innenfor den innerste ringen i blinken (1 på en skyteskive
Eksempel
  • skyte innerblink
Artikkelside

anviser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som viser treff på skyteskive;
jamfør anvise (4)
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

skyteskive

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. plate eller skive som er mål under ei øving eller konkurranse i skyting;
  2. i overført tyding: person som må ta imot kritikk, spott eller liknande
Artikkelside

skive 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skífa

Tyding og bruk

tynt, flatt stykke av noko;
Døme
  • brødskive;
  • osteskive;
  • skyteskive;
  • solskive;
  • talskive;
  • urskive;
  • ei skive av metall

Faste uttrykk

  • kaste skive
    kaste små flate steinar bortover vatnet så dei hoppar på vassflata;
    skivje (1)
Artikkelside

due

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt dúfa; tyding 2 frå engelsk

Tyding og bruk

  1. fugl i familien Columbidae med kort nebb og sitjefot
    Døme
    • ei due landa på gesimsen bortanfor;
    • from som ei due
  2. i overført tyding: fredsvenleg talsperson med vilje til å samarbeide, særleg politikar; til skilnad frå hauk (1, 2)
  3. skyteskive som blir kasta opp i lufta

Faste uttrykk

  • hauk og due
    leik der éin deltakar skal prøve å fange dei andre
Artikkelside

blink 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. merke til å sikte eller skyte på;
    (svart, rund) flekk midt i ei skyteskive
    Døme
    • skyte på blink;
    • treffe blinken;
    • skyte blink
  2. merke på trestamme etter blinking;
    jamfør blinke (1
  3. samling av tre som er blinka (1
    Døme
    • selje blinken på rot

Faste uttrykk

  • fylle blinken
    i skiskyting: treffe alle blinkane på skyteskive
    • på tredje skyting imponerte han med å fylle blinken
  • midt i blinken
    nett det ein ynskjer;
    heilt rett
    • dette må vere ei bok midt i blinken for deg
Artikkelside

target

substantiv inkjekjønn

Uttale

taˊget

Opphav

frå engelsk ‘mål, skyteskive’

Tyding og bruk

i fysikk: stoff som blir utsett for ein stråle av atomære partiklar
Artikkelside

fylle blinken

Tyding og bruk

i skiskyting: treffe alle blinkane på skyteskive;
Sjå: blink
Døme
  • på tredje skyting imponerte han med å fylle blinken
Artikkelside

markør

substantiv hankjønn

Uttale

markøˊr

Opphav

frå fransk; jamfør markere

Tyding og bruk

  1. noko som markerer eller står for ein eigenskap, identitet eller liknande
    Døme
    • ein kulturell markør;
    • musikken dei høyrer på, er ein markør for kva gruppe dei identifiserer seg med
  2. ting, maskindel eller liknande som markerer ei stilling, linje eller grense
    Døme
    • setje ut markørar for å vise kvar bana er
  3. person som markerer såra person, motstandar eller liknande under ei øving
  4. rørleg merke som viser ein posisjon på ein dataskjerm;
  5. person som viser treffpunkt på ei skyteskive
  6. person som noterer poeng i biljard eller liknande
  7. teikn som blir brukt til å identifisere ein tilstand eller sjukdom
    Døme
    • på sjukehuset fann dei ein markør på X-kromosomet
  8. innretning på havbotnen eller på havoverflata for å gjere det lettare å finne att noko
Artikkelside

innerblink

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

treff innanfor den inste ringen i blinken (1 på ei skyteskive
Døme
  • skyte innerblink
Artikkelside

hoggestabbe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stabbe (1, 1) til å hogge ved på
  2. i overført tyding: person som stendig blir kritisert og hakka på;
    Døme
    • statsråden har ofte måtta vere hoggestabbe for opposisjonen
Artikkelside

einar

substantiv hankjønn

Opphav

av ein (2

Tyding og bruk

  1. siffer som står lengst til høgre i eit fleirsifra tal;
    til skilnad frå tiar og hundrar
  2. noko eller nokon som har talet, verdien eller nummer ein (2 (til dømes trikk, buss, konkurransedeltakar, felt på skyteskive, skulekarakter)
    Døme
    • få ein einar i tysk
  3. person som merkjer seg ut (positivt) framom andre;
    framståande, dugande person
    Døme
    • ein einar i norsk åndsliv
Artikkelside
Side 1 av 2