Avansert søk

303 treff

Bokmålsordboka 145 oppslagsord

skyte

verb

Opphav

norrønt skjóta, opprinnelig ‘sette i rask bevegelse’

Betydning og bruk

  1. sende av sted kule, prosjektil eller pil med våpen
    Eksempel
    • skyte på blink;
    • skyte med pil og bue;
    • skyte med skarpt;
    • hun skyter godt på trening;
    • de skjøt varselskudd
  2. bruke skytevåpen for å drepe
    Eksempel
    • skyte elg;
    • han ble skutt og drept av en attentatmann
    • brukt som adjektiv:
      • en skutt fugl
  3. Eksempel
    • skyte ut en tomt;
    • de skjøt bort en bergknaus
  4. i lagspill: sende ball eller puck (i eller mot mål)
    Eksempel
    • han skyter pucken i mål
  5. Eksempel
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
  6. strekke i været
    Eksempel
    • katta skyter rygg
  7. sende ut
    Eksempel
    • hennes øyne skjøt lyn;
    • fjordene skyter sine armer inn i landet
  8. strekke seg
    Eksempel
    • et nes skyter ut i vannet
  9. begynne å gjøre stor fart;
    haste av sted
    Eksempel
    • skyte forbi i stor fart;
    • boligbyggingen skyter fart;
    • hesten skjøt fram som en kule fra start
  10. komme fram;
    vise seg
    Eksempel
    • et håp skyter opp i meg;
    • rødmen skjøt opp i ansiktet
  11. sette skudd;
    spire
    Eksempel
    • syrinen skyter knopper;
    • busker og trær skjøt nye skudd;
    • åkeren har skutt
  12. Eksempel
    • skyte noen utescener til en film
  13. brukt som adjektiv: svært sliten;
    utkjørt
    Eksempel
    • jeg var helt skutt da jeg kom hjem

Faste uttrykk

  • ikke skyte på pianisten
    ikke kritisere noen som bare utfører ordre
  • skyte fra hofta
    1. skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
      • i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
    2. kommentere uten å tenke seg om
      • mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
  • skyte fram
    1. skyve framover i tid;
      framskyte
      • de vil skyte fram avgjørelsen til neste måned
    2. strekke fram (kroppsdel)
      • skyte fram brystet
    3. vokse fram;
      gro
      • nye skudd skyter fram
  • skyte gullfuglen
    sikre seg noe som er økonomisk innbringende;
    gifte seg til rikdom;
    legge gullegget
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte i været
    1. rage høyt
      • fjelltoppen skjøt i været foran oss
    2. vokse fort
      • jenta har skutt i været;
      • prisene skyter i været
  • skyte inn
    1. om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
      • skyte inn børsa
    2. innvie ved å avfyre skudd
      • de skjøt inn det nye året
    3. føye til, smette inn
      • skyte inn en bemerkning
    4. betale inn
      • skyte inn penger
  • skyte ned
    1. skade eller drepe med skytevåpen
      • de ble skutt ned og drept
    2. skyte opp i lufta og treffe noe
      • skyte ned et fly
  • skyte over mål
    bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
    overdrive
    • kritikken skyter ovr mål
  • skyte sammen
    samle sammen;
    spleise
    • skyte sammen til måltidet
  • skyte seg
    ta livet av seg med skytevåpen
    • han skjøt seg en kule for pannen
  • skyte seg inn under
    dekke seg bak
    • et utsagn som skyter seg inn under ytringsfriheten
  • skyte seg selv i foten
    begå en feil som skader en selv
  • skyte til
    legge til
    • familien måtte skyte til penger

beskyte

verb

Uttale

besjyˊte

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • beskyte en fiendtlig stilling;
  • bli beskutt

ild

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Betydning og bruk

  1. flamme (1, 1) fra noe som brenner ved høy temperatur;
    Eksempel
    • sette ild på noe;
    • vulkanen sprutet ild
  2. haug av ved, kvister og annet som skal brennes eller brenner;
    Eksempel
    • gjøre opp ild;
    • sitte rundt ilden;
    • kaste mer ved på ilden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Eksempel
    • gi ild;
    • avdelingen ble tatt under ild
  4. sterk glans, glød
    Eksempel
    • det var ild i øynene hennes
      • som etterledd i ord som
      • morild
  5. Eksempel
    • kjærlighetens ild

Faste uttrykk

  • bli herre over ilden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapene er nå herre over ilden
  • fra asken til ilden
    fra vondt til verre
    • landet gikk fra asken til ilden;
    • hun kom fra asken til ilden
  • gå gjennom ild og vann
    ikke sky noe for å hjelpe
    • han ville gå gjennom ild og vann for henne
  • i ilden
    1. i kamp;
      midt i striden
      • jeg er soldat og har vært i ilden før
    2. (stå for tur til å) være med i hard prøve eller konkurranse
      • skulle i ilden foran dommerpanel og publikum
  • ingen røyk uten ild
    det ligger alltid noe under, for eksempel at det er en viss sannhet i et løst rykte
  • komme under dobbelt ild
    1. bli beskutt eller angrepet fra to sider
    2. i overført betydning: bli angrepet eller få kritikk fra to kanter
  • leke med ilden
    bevisst oppføre seg slik at det kan bli farlig eller få uheldige konsekvenser
    • dette er å leke med ilden
  • puste til ilden
    prøve å få strid eller uenighet til å blusse opp
    • det fins krefter som puster til ilden
  • som ild i tørt gress
    svært fort
    • nyheten spredte seg som ild i tørt gress
  • som ild og vann
    totalt ulike
    • de to søsknene er som ild og vann
  • åpne ild
    begynne å skyte

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘bekymringsløs’

Betydning og bruk

  1. som ikke medfører fare eller risiko;
    ufarlig, trygg
    Eksempel
    • isen er sikker;
    • bygge bedre og sikrere veier;
    • her er det sikkert for flom;
    • ha en sikker stilling;
    • velge det sikreste alternativet
  2. til å stole på;
    Eksempel
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • et sikkert middel mot forkjølelse;
    • sikre tegn og varsler;
    • trekke sikre slutninger;
    • det skal være sikkert og visst
  3. brukt som adverb: trolig, sannsynligvis
    Eksempel
    • hun er sikkert kommet
  4. som ikke er i tvil;
    urokkelig, overbevist
    Eksempel
    • ha en sikker tro på noe;
    • de er sikre på at brannen startet på kjøkkenet;
    • vær du sikker!
  5. som ikke er ustø eller vaklende;
    stø
    Eksempel
    • være sikker på hånden
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert;
      • arbeide jevnt og sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kirken
    helt sikkert, helt sant
    • det blir dårlig vær, det er like sikkert som amen i kirka
  • sikre papirer
    verdipapirer med liten risiko
  • være på den sikre siden
    ha gardert seg
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett

skyte over mål

Betydning og bruk

bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
overdrive;
Se: mål, skyte
Eksempel
  • kritikken skyter over mål

mål 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt mál

Betydning og bruk

  1. størrelse, dimensjon eller mengde som er oppmerket eller uttrykt i visse målenheter
    Eksempel
    • utvendige mål;
    • målene er oppgitt i meter;
    • skredderne tok mål til den nye dressen
  2. Eksempel
    • ohm er et mål for elektrisk motstand
  3. målenhet som er satt lik 1000 m2;
    Eksempel
    • tomta er på 0,8 mål
  4. redskap til å måle med
  5. mengde som svarer til et fullt måleredskap
    Eksempel
    • bruke sju mål kaffe til en liter vann;
    • et toppet mål
  6. i matematikk: størrelse som går opp i en annen uten rest
    Eksempel
    • 10 er største felles mål for 20 og 30
  7. øvre grense eller merke;
  8. merke eller område å skyte på eller angripe
    Eksempel
    • treffe målet;
    • militære mål
  9. område som det gjelder å få ballen inn i i ballspill
    Eksempel
    • sette ballen i mål
  10. Eksempel
    • skåre mål;
    • Brann tapte kampen med ett mål
  11. linje som det gjelder å nå fram til, særlig i idrettskonkurranser
    Eksempel
    • lede fra start til mål;
    • komme samtidig i mål;
    • komme i mål på idealtid;
    • gli over mål
  12. noe en arbeider for eller strever etter å oppnå;
    formål, plan, mening;
    jamfør målsetting
    Eksempel
    • målet for virksomheten;
    • være ved målet;
    • målet om en bærekraftig utvikling;
    • gullmedalje er målet;
    • ha noe som mål;
    • ha et felles mål;
    • hennes mål i livet
  13. sted en er på reise til;
    endepunkt
    Eksempel
    • Paris er målet;
    • mot et ukjent mål
  14. brukt som etterledd i ord som angir tid eller tidspunkt
  15. Eksempel
    • spise mellom målene;
    • spise tre mål om dagen
  16. melkemengde i en melking av ett dyr eller en hel buskap;
    en gangs melking;
    jamfør kveldsmål
    Eksempel
    • kua melker sju liter i målet

Faste uttrykk

  • bak mål
    fjernt fra noe fornuftig;
    dumt
    • det han sier er dustete og bak mål
  • gi godt mål
    måle rikelig
  • holde mål
    være stor nok eller bra nok
    • de holdt ikke mål
  • i fullt mål
    rikelig, fullstendig
  • mål og måte
    måtehold
    • alt med mål og måte;
    • hans selvfølelse er uten mål og måte
  • målet er fullt
    grensen er nådd
  • målet helliger middelet
    et godt formål rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
  • skyte over mål
    bruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
    overdrive
    • kritikken skyter over mål
  • stå i mål
    være målvakt
  • ta mål av noen
    måle noen med øynene;
    mønstre (1) noen
    • de tar mål av hverandre
  • ta mål av seg
    bestemme seg for;
    sette seg fore
    • ta mål av seg til noe stort
  • uten mål og med
    uten plan og hensikt
    • flakke omkring uten mål og med
  • uten mål og mening
    uten plan og hensikt
    • kjøre hvileløst rundt uten mål og mening
  • veien er målet
    prosessen er viktigere enn hva en kommer fram til

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Betydning og bruk

  1. som skjærer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Eksempel
    • en skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • en skarp fjellrygg;
    • hogge med den skarpeste øksa
  2. spiss, brå
    Eksempel
    • en skarp vinkel;
    • skarpe svinger
  3. klar og tydelig;
    Eksempel
    • skarpe ansiktstrekk;
    • et skarpt fotografi;
    • trekke en skarp grense;
    • gjøre bildet litt skarpere
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende;
    gjennomtrengende;
    blendende, sterk;
    Eksempel
    • skarp vårluft;
    • en ost med skarp lukt;
    • snakke med skarp stemme;
    • skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Eksempel
    • flate jorder med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart;
    god
    Eksempel
    • ha skarpt syn;
    • ha et skarpt øre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Eksempel
    • hun var den skarpeste i klassen
  8. hard, streng, nådeløs;
    Eksempel
    • få skarp kritikk;
    • gi en skarp irettesettelse;
    • være under skarp bevoktning;
    • det var skarp konkurranse mellom dem
    • brukt som adverb:
      • se skarpt på noen
  9. som har prosjektil
    Eksempel
    • skarpe skudd
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. rask, hurtig
    Eksempel
    • en skarp seilas;
    • det gikk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • en skarp en
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg en skarp en
  • gjøre det skarpt
    prestere svært godt
    • hun gjorde det skarpt til eksamen
  • ikke den skarpeste kniven i skuffen
    ikke blant de klokeste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • han er kjent for sin skarpe tunge
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkornet snø

skyte seg

Betydning og bruk

ta livet av seg med skytevåpen;
Se: skyte
Eksempel
  • han skjøt seg en kule for pannen

tyvskyte, tjuvskyte

verb

Betydning og bruk

skyte ulovlig;
drive krypskyting
Eksempel
  • tyvskyte småvilt
  • brukt som adjektiv:
    • en tyvskutt hjort

toer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. noe eller noen som har tallet, verdien eller plass nummer to (2
    Eksempel
    • toeren kom først i mål;
    • toeren går til Lade
  2. i konkurranse: deltaker som blir nummer to;
    Eksempel
    • den evige toer
  3. spillkort eller lignende med verdien to;
    resultat som gir to poeng
    Eksempel
    • skyte to toere og en bom
  4. karakter (4) i skolen
    Eksempel
    • hun fikk en toer i fransk
  5. kapproingsbåt for to roere

Nynorskordboka 158 oppslagsord

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta, opphavleg ‘setje i rask rørsle’

Tyding og bruk

  1. sende av stad kule, prosjektil eller pil med våpen
    Døme
    • skyte på blink;
    • skyte med pil og boge;
    • skyte med skarpt;
    • ho skyt skot på skot;
    • dei skaut varselskot
  2. bruke skytevåpen for å drepe
    Døme
    • skyte elg;
    • han tilstod før han skaut seg;
    • dei vart skotne og drepne i kampar
    • brukt som adjektiv:
      • ein skoten fugl
  3. Døme
    • skyte ut ei tomt;
    • dei varslar før dei skyt;
    • han har skote bort ein bergknaus
  4. i lagspel: sende ball eller puck (i eller mot mål)
    Døme
    • ho får ballen og skyt mål;
    • han har skote i tverrliggjaren
  5. Døme
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten
  6. strekkje i vêret
    Døme
    • katten skyt rygg
  7. sende ut
    Døme
    • auga skaut lyn;
    • fjorden skyt armane sine inn i landet
  8. strekkje seg
    Døme
    • eit nes skyt ut i vatnet
  9. begynne å gjere stor fart;
    haste av stad
    Døme
    • skyte fart;
    • skyte forbi i stor fart;
    • skyte fram som ei kule
  10. kome fram;
    vise seg
    Døme
    • ein tanke skaut opp i henne
  11. setje skot;
    spire
    Døme
    • treet skyt knoppar;
    • eika skaut nye skot;
    • åkeren har skote
  12. Døme
    • skyte naturscener
  13. brukt som adjektiv: svært sliten;
    utkøyrd
    Døme
    • han kjende seg heilt skoten

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje kritisere nokon som berre utfører ordre
  • skyte fram
    1. skuve framover i tid
      • dei har skote fram avgjerda til neste møte
    2. strekkje fram (kroppsdel)
      • skyte fram brystet
    3. vekse fram;
      gro
      • knoppar skyt fram
  • skyte frå hofta
    1. skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    2. kommentere utan å tenkje seg om
      • valforskaren skaut frå hofta
  • skyte gullfuglen
    få ei brå vinning;
    gifte seg til rikdom;
    leggje gullegget
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • skyte i vêret
    1. rage høgt
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
    2. vekse fort
      • jenta har skote i vêret;
      • prisane skyt i vêret
  • skyte inn
    1. om skytevåpen: stille inn eller prøve ut
      • skyte inn ei børse
    2. innvie ved å avfyre skot
      • dei skaut inn det nye året
    3. føye til, smette inn
      • skyte inn ein merknad
    4. betale inn
      • kommunen skyt inn fleire millionar
  • skyte ned
    1. skade eller drepe med skotvåpen
      • han vart skoten ned
    2. skyte opp i lufta og treffe noko
      • skyte ned eit fly
  • skyte over mål
    bruke for sterke middel og derfor mislykkast;
    overdrive
    • kritikken skaut over mål
  • skyte saman
    samle saman;
    spleise
    • dei skyt saman til reisepengar
  • skyte seg
    ta livet av seg med skytevåpen
    • han skaut seg i hovudet med hagla
  • skyte seg inn under
    dekkje seg bak
    • dei skyt seg inn under tidlegare inngåtte avtaler
  • skyte seg sjølv i foten
    gjere ein feil som skader ein sjølv
  • skyte til
    leggje til
    • dei skyt til midlar for at tenesta skal bli utført

skyttel

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som skutel

Tyding og bruk

  1. lang og smal reiskap med spisse endar brukt når ein vever til å skyte veften fram og attende mellom trådane i renninga med;
    Døme
    • skytlane går fort fram og tilbake i vevstova
  2. i overført tyding: noko som fer fram og tilbake mellom to (eller fleire) stader;
    Døme
    • ferja gjekk i skyttel over fjorden;
    • bussane køyrde i skyttel mellom skulen og bygda;
    • han fór som ein skyttel mellom kjøken og stove

skutel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skutill; av skyte

Tyding og bruk

  1. om norrøne forhold: kastespyd, harpun

sprute

spruta

verb

Opphav

samanheng med norrønt sproti ‘ungt skot på tre’; opphavleg ‘skyte fram, spire’

Tyding og bruk

  1. sleppe ut væske
    Døme
    • det spruta vatn ut av slangen
  2. Døme
    • dra til nokon så blodet sprutar;
    • regne så det sprutar;
    • søla spruta kring føtene
  3. Døme
    • køyre så grusen sprutar;
    • snøen spruta unna skiene
  4. Døme
    • sprute vatn på nokon
  5. sende ut
    Døme
    • sprute gneistar
  6. Døme
    • sprute ut i lått

smale 3

smala

verb
kløyvd infinitiv: smala

Opphav

av smelle (2

Tyding og bruk

gje atterljom;
smelle, brake
Døme
  • skyte så det smalar i åsane

plaffe

plaffa

verb

Opphav

av plaff (2

Tyding og bruk

Døme
  • plaffe laus;
  • plaffe ned

fyre

fyra

verb

Opphav

frå lågtysk; av fyr (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fyre i omnen
  2. varme opp
    Døme
    • fyre med ved;
    • fyre med straum;
    • no må vi byrje å fyre

Faste uttrykk

  • fyre av
    skyte (1)
    • han fyrte av eit skot
  • fyre for kråkene
    sleppe ut varmen
  • fyre laus
    1. stille mange spørsmål eller kritisere
  • fyre opp
    1. tenne (1, 1)
      • fyre opp i peisen
    2. få til å bli meir livleg eller oppglødd;
      inspirere (1), stimulere
      • fyre opp stemninga;
      • dei fyrte opp kvarandre

eld

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt eldr

Tyding og bruk

  1. flamme (1, 1) frå noko som brenn ved høg temperatur;
    Døme
    • setje eld på huset;
    • sprute eld
  2. haug av ved, kvister og anna som skal brennast eller brenn;
    Døme
    • gjere opp eld;
    • sitje rundt elden
  3. avfyring av skytevåpen;
    skyting
    Døme
    • opne eld
  4. sterk glans, glød
    Døme
    • ha eld i auga
      • som etterledd i ord som
      • moreld
  5. Døme
    • kjærleikens eld

Faste uttrykk

  • bli herre over elden
    få kontroll over brann
    • brannmannskapa er no herre over elden
  • frå oska til elden
    frå vondt til verre
    • det var som å gå frå oska til elden
  • gå gjennom eld og vatn
    gjere alt for å hjelpe
    • dei er klare til å gå gjennom eld og vatn for ungane sine
  • i elden
    1. i kamp;
      midt i striden
      • soldatane måtte i elden
    2. (stå for tur til å) vere med i hard prøve eller konkurranse
      • bandet skal snart i elden
  • ingen røyk utan eld
    det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
  • kome under dobbel eld
    1. bli skoten på eller overfallen frå to kantar
    2. i overført tyding: bli angripen eller få kritikk frå to kantar
  • leike med elden
    å oppføre seg slik at det kan bli farleg eller få uheldige konsekvensar
    • dei visste at dei leikte med elden
  • opne eld
    begynne å skyte
  • puste til elden
    prøve å få strid eller usemje til å blusse opp
    • dei let medarbeidarane puste til elden i konflikten
  • som eld i tørt gras
    svært fort
    • rykta spreidde seg som eld i tørt gras
  • som eld og vatn
    heilt ulike
    • dei er som eld og vatn

flukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt flótti; samanheng med fly (10 og flykte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jage nokon på flukt;
    • vere på flukt frå fienden;
    • ta flukta;
    • flukta frå landsbygda;
    • dyret slår over til galopp ved flukt
  2. flog (1) i lufta;
    jamfør glideflukt
    Døme
    • skyte fuglen i flukta
  3. fråfall frå tidlegare meiningar, idear;
  4. det å unngå noko;
    Døme
    • flukt frå kvardagen
  5. flyging, renning (omkring)
  6. Døme
    • flukt i kroppen
  7. Døme
    • poetisk flukt
  8. Døme
    • flukta på ei ørn

Faste uttrykk

  • i flukt
    1. i samsvar
      • eit framlegg i flukt med tradisjonen
    2. i same lei eller høgd
      • plattingen går i flukt med terrenget

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘sutlaus’

Tyding og bruk

  1. som ikkje fører med seg fare eller risiko;
    ufarleg, trygg
    Døme
    • isen er sikker;
    • byggje betre og sikrare vegar;
    • her er det sikkert for flaum;
    • ha ei sikker stilling;
    • gå den sikraste ruta
  2. til å stole på;
    Døme
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • eit sikkert middel mot forkjøling;
    • sikre teikn og varsel;
    • dra sikre slutningar;
    • sikkert og visst
  3. brukt som adverb: etter alt å døme;
    Døme
    • ho er sikkert komen
  4. som ikkje er i tvil;
    urikkeleg, overtydd
    Døme
    • ha sikker tru på noko;
    • han er sikker på at alle kjem;
    • dei var sikre på at barna var heime
  5. som ikkje er ustø eller vaklande;
    stø
    Døme
    • vere sikker på handa
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kyrkja
    heilt sikkert, heilt sant
    • dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
  • sikre papir
    verdipapir med liten risiko
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder
  • vere sikker i si sak
    vere trygg på at ein har rett