Bokmålsordboka
framskyte, fremskyte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å framskyte | framskyter | framskjøtframskøyt | har framskutt | framskyt! |
| å fremskyte | fremskyter | fremskjøtfremskøyt | har fremskutt | fremskyt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| framskutt + substantiv | framskutt + substantiv | den/det framskutte + substantiv | framskutte + substantiv | framskytende |
| fremskutt + substantiv | fremskutt + substantiv | den/det fremskutte + substantiv | fremskutte + substantiv | fremskytende |
Betydning og bruk
fastsette et tidligere tidspunkt enn opphavlig bestemt;
Eksempel
- framskyte et møte