Bokmålsordboka
flamme 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en flamme | flammen | flammer | flammene |
Opphav
gjennom tysk; fra latin flammaBetydning og bruk
- noe som ligner på en flamme (1, 1)
Eksempel
- flammer i huden
- sterk lidenskapelig følelse
Eksempel
- hun tente en flamme i meg
- person som en er forelsket i;
Eksempel
- hennes siste flamme
Faste uttrykk
- gå opp i flammerbrenne opp
- hele bydelen gikk opp i flammer
- i fyr og flamme
- i full fyr;
overtent- bilen stod i fyr og flamme
- sterkt oppglødd
- de var i fyr og flamme over seieren
- stå i flammerstå i brann;
brenne- huset stod i flammer