Nynorskordboka
tenne 1
tenna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tennaå tenne | tenner | tende | har tent | tenn! |
| tente |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tend + substantiv | tent + substantiv | den/det tende + substantiv | tende + substantiv | tennande |
| tent + substantiv | den/det tente + substantiv | tente + substantiv | ||
Opphav
mellomnorsk tenda, jamfør norrønt tendra og, gammaldansk tændæ; samanheng med tandre (2 og tunderTyding og bruk
- skru på (elektrisk) lys
Døme
- tenne ei fyrlykt;
- tenne taklampa
- få (ein sprengladning) til å gå av
- om eksplosjonsmotor: starte (1
- fate eld, fengje
Døme
- det tende i flishaugen
- gjere oppglødd, inspirere
Døme
- ei bok som tenner – vekkjer levande interesse;
- talaren tende tilhøyrarane
- få til å loge opp;
vekkje til live- tenne ei von
- bli oppglødd
- tenne på ein idé;
- tenne erotisk