Bokmålsordboka
skyte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skyte | skyter | skjøtskøyt | har skutt | skyt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| skutt + substantiv | skutt + substantiv | den/det skutte + substantiv | skutte + substantiv | skytende |
Opphav
norrønt skjóta, egentlig ‘sette i rask bevegelse’Betydning og bruk
Eksempel
- skyte fram brystet
- strekke i været
- katta skyter rygg
- stikke (2, 4)
- et nes skyter ut i vannet;
- fjelltoppen skjøt i været foran oss
- strekke, sende ut
- hennes øyne skjøt lyn;
- fjordene skyter sine armer inn i landet
- sende av sted, avfyre skudd
Eksempel
- skyt ikke på pianisten – se pianist;
- de ble skutt ned og drept;
- skyte mål i ballspill;
- skyte (på) blink;
- skyte med skarpt;
- skyte skudd på skudd;
- skyte en pil etter en
- refleksivt:
Eksempel
- skyte noen utescener til en film
Eksempel
- skyte bort en fjellknaus
- drive fram, sette
Eksempel
- skyte knopper, nye skudd
- sette skudd, spire
- åkeren har skutt
- vokse (2
- skal si han skyter i været
Faste uttrykk
- helt skuttsegneferdig av tretthet
- skutt satsi typografi: sats med forstørret linjeavstand
- skyte fra hofta
- skyte raskt mens en støtter et håndvåpen mot hofta
- i westernfilmer skytes det friskt fra hofta
- kommentere uten å tenke seg om;
tippe (4, 1), prøve seg- mange skyter fra hofta i mangel på gode argumenter
- skyte fra segvise (noe) fra seg
- skyte framskyve bakover i tid;
framskyte - skyte hjertet opp i livetta mot til seg
- skyte over måletbruke for sterke virkemidler og derfor mislykkes;
overdrive - skyte påogså: utsette for kritikk
- skyte sammensamle sammen
- skyte seg inn underdekke seg bak
- skyte seg drepe seg med skytevåpen
- skyte tillegge til
- skyte ututsette; også: vrake