Bokmålsordboka
andremann, annenmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en andremann | andremannen | andremenn | andremennene |
| en annenmann | annenmannen | annenmenn | annenmennene |
Betydning og bruk
om rekkefølge: nummer to;
den som er nest etter førstemann
Eksempel
- komme i mål som andremann;
- være andremann av fire brødre