Bokmålsordboka
førstemann
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en førstemann | førstemannen | førstemenn | førstemennene |
Betydning og bruk
- person som kommer eller gjør noe først
Eksempel
- være førstemann;
- førstemann ut i vannet!
- den beste, dyktigste;