Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
47 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

skvette 1

verb

Opphav

trolig lydord

Betydning og bruk

  1. sprute, sprøyte
    Eksempel
    • kjøre så søla skvetter;
    • sjøen skvatt over ripa
  2. plutselig sette seg i bevegelse;
    fare av sted
    Eksempel
    • skvette til side;
    • skvette opp av senga
  3. Eksempel
    • uff, som jeg skvatt
Artikkelside

skvette 2

verb

Opphav

av skvette (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skvette vann på noen
  2. særlig om hund og katt: urinere (for å markere revir)
    Eksempel
    • hunden skvettet på en telefonstolpe

Faste uttrykk

  • som å skvette vann på gåsa
    aldeles nytteløst, bortkastet
Artikkelside

fare sammen

Betydning og bruk

Se: fare
Eksempel
  • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
Artikkelside

vann 1, vatn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vatn

Betydning og bruk

  1. klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen;
    slik væske i mer eller mindre uren tilstand
    Eksempel
    • rent vann;
    • bløtt, hardt vann – vann som det er oppløst lite, mye mineralsk stoff i;
    • et glass vann;
    • sitte på vann og brød – se brød;
    • vaske i flere vann;
    • gå over bekken etter vann – se bekk;
    • skvette vann på gåsa – se gås;
    • få vann på mølla – se mølle;
    • gå for lut og kaldt vann – se lut (1;
    • mye vann har rent i havet siden … – det er lenge siden …
  2. samling av vann (1, 1) i naturen
    Eksempel
    • dypt, grunt vann;
    • falle i vannet;
    • trå vannet;
    • sette båten på vannet;
    • 20 °C i vannet;
    • svømme under vannet – under overflaten
  3. mindre innsjø
    Eksempel
    • landskapet er fullt av fjorder og vann
  4. kroppsvæske som ligner vann (1, 1)

Faste uttrykk

  • bære vann i såld
    drive med noe nytteløst
  • gå i vannet
    • bade
      • det var så varmt at vi gikk i vannet flere ganger
    • falle i vannet
      • padleturen endte med at vi gikk i vannet
    • dumme seg ut;
      mislykkes
      • jeg gikk i vannet på det siste spørsmålet
  • holde hodet over vannet
    (så vidt) greie seg
  • late vannet
    tisse, urinere
  • legge inn vann
    ordne det slik at en få vann i springen innendørs;
    føre ledning for rennende vann inn i hus
    • vi har fått lagt inn vann og strøm på hytta
  • på dypt vann
    uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;
    ille ute;
    som innebærer risiko;
    på tynn is
    • vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
  • slå kaldt vann i blodet på
    dempe begeistringen, opphisselsen eller lignende hos (noen)
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • vann i kneet
    tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
Artikkelside

kveppe 1

verb

Betydning og bruk

bli skremt;
støkke
Eksempel
  • han kvepper når han ser en politibil

Faste uttrykk

  • kveppe til
    fare sammen;
    skvette
    • hun kvapp til da hun så slangen
Artikkelside

hoppe 2

verb

Opphav

norrønt hoppa

Betydning og bruk

  1. ta sats og sprette opp i eller gjennom lufta;
    Eksempel
    • hoppe over gjerdet;
    • hoppe ned fra en stein;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe lengde;
    • hoppe tau;
    • ungene hoppet og danset;
    • han har hoppet over 200 m på ski
  2. forlate underlaget;
    Eksempel
    • hun slo i bordet så glass og kopper hoppet
  3. være urolig;
    Eksempel
    • hjertet hoppet i brystet;
    • lyden fikk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det ubehagelige med en gang som litt etter hvert
  • hoppe av
    • gå ut av en ideologisk eller religiøs gruppe
    • bli igjen i et annet land og søke politisk asyl
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopperen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følge etter en som er bedre;
    ikke lykkes helt
  • hoppe inn i
    steppe inn, overta (en rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    gå forbi, utelate, glemme
    • du kan hoppe over dette spørsmålet og gå videre til neste
  • hoppe på
    slå raskt til (på et tilbud eller en sjanse)
    • vi hoppet på en sydentur
Artikkelside

gås

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt gás

Betydning og bruk

  1. fugl av slektene Branta eller Anser i andefamilien;
    jamfør grågås og kanadagås
    Eksempel
    • holde gjess;
    • gjessene flyr i plog
  2. hunn av gås (1);
    motsatt gasse (1
    Eksempel
    • én gasse og to gjess
  3. matrett av gås (1);
    jamfør mortensgås
    Eksempel
    • ha gås til middag
  4. nedsettende: dum, selvopptatt kvinne
    Eksempel
    • en dum gås
  5. råte som skyldes sopp i bartre

Faste uttrykk

  • dum som en gås
    svært uvitende
  • som å skvette vann på gåsa
    aldeles nytteløst, bortkastet
Artikkelside

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare
Artikkelside

stenke

verb

Opphav

samme opprinnelse som norrønt støkkva ‘skvette, dynke’

Betydning og bruk

Artikkelside

sprute

verb

Opphav

opprinnelig ‘skyte fram, spire’, beslektet med sprudle

Betydning og bruk

  1. sende eller slippe ut (væske)
    Eksempel
    • det sprutet vann ut av slangen
  2. Eksempel
    • dra til noen så blodet spruter;
    • søla sprutet om beina;
    • regne så det spruter
  3. Eksempel
    • kjøre så grusen spruter;
    • snøen sprutet unna skiene
  4. Eksempel
    • sprute vann på noen
  5. sende ut
    Eksempel
    • sprute gnister
  6. Eksempel
    • sprute ut i latter
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

skvette 1

skvetta

verb

Opphav

truleg lydord

Tyding og bruk

  1. sprute, sprøyte
    Døme
    • køyre så søla skvett;
    • sjøen skvatt over ripa
  2. fare brått;
    setje i veg
    Døme
    • skvette attende;
    • skvette opp av senga;
    • skvette til sides
  3. Døme
    • det small så eg skvatt
Artikkelside

skvette 2

skvetta

verb

Opphav

av skvette (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skvette vatn på nokon
  2. særleg om hund og katt: urinere (for å markere revir)
    Døme
    • hunden skvette litt oppetter furuleggen

Faste uttrykk

  • som å skvette vatn på gåsa
    heilt fåfengt, bortkasta
Artikkelside

skvetten

adjektiv

Opphav

av skvette (1

Tyding og bruk

som lett blir skremd
Døme
  • ein skvetten hest;
  • vere skvetten av seg
Artikkelside

vatn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vatn; samanheng med våt

Tyding og bruk

  1. klar, gjennomsynleg væske som er ei sambinding av hydrogen og oksygen
  2. vatn (1) i meir eller mindre rein tilstand
    Døme
    • reint vatn;
    • mjukt, hardt vatn – vatn som det er oppløyst lite, mykje mineralsk stoff i;
    • eit glas vatn;
    • sitje (i fengsel) på vatn og brød;
    • vaske i fleire vatn;
    • gå over bekken etter vatn – sjå bekk (1);
    • skvette vatn på gåsa – sjå gås (1);
    • få vatn på mylna, kverna – sjå mylne (1);
    • gå for lut og kaldt vatn – sjå lut (1;
    • mykje vatn har runne i havet sidan den tid – det er lenge sidan
  3. samling av vatn (2) i naturen
    Døme
    • djupt, grunt vatn;
    • falle i vatnet;
    • trø vatnet;
    • setje båt på vatnet;
    • 20 °C i vatn;
    • symje under vatnet – under vassyta
  4. mindre innsjø
    Døme
    • landskapet er fullt av sjøar og vatn
  5. kroppsvæske som liknar vatn (1)

Faste uttrykk

  • bere vatn i såld
    drive med noko nyttelaust
  • gå i vatnet
    • bade
      • det var så varmt at vi gjekk i vatnet fleire gonger
    • falle i vatnet
      • padleturen enda med at vi gjekk i vatnet
    • dumme seg ut;
      mislykkast
      • eg gjekk i vatnet på det siste spørsmålet
  • halde hovudet over vatnet
    (så vidt) greie seg
  • late vatnet
    tisse, urinere
  • leggje inn vatn
    ordne det slik at ein får vatn i springen innandørs;
    føre leidning for rennande vatn inn i hus
    • vi har fått lagt inn vatn og straum på hytta
  • på djupt vatn
    utan ordentleg greie på det ein driv med eller snakkar om;
    ille ute;
    som inneber risiko;
    på tynn is
    • vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
  • vatn i kneet
    tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
Artikkelside

skvasle, skvatle

skvasla, skvatla

verb

Opphav

samanheng med skvette (1

Tyding og bruk

Døme
  • vatnet skvaslar over

Faste uttrykk

  • skvasle bort
    somle bort i småslumpar
Artikkelside

kveppe 1

kveppa

verb

Opphav

jamfør færøysk hveppa

Tyding og bruk

Døme
  • det kvapp i han

Faste uttrykk

  • kveppe til
    fare saman;
    skvette
    • ho kvapp til da smellen kom
Artikkelside

hoppe 2

hoppa

verb

Opphav

norrønt hoppa

Tyding og bruk

  1. ta sats og sprette i vêret med hjelp av føtene;
    Døme
    • hoppe i vêret;
    • hoppe over bekken;
    • hoppe ned frå steinen;
    • hoppe på sjøen;
    • hoppe høyde;
    • han har hoppa over 200 m på ski;
    • ungane hoppa strikk;
    • dei hoppar paradis i friminuttet
  2. fare opp frå underlaget;
    Døme
    • slå i bordet så koppar og glas hoppar
  3. vere uroleg;
    Døme
    • hjartet hoppar i brystet;
    • lyden fekk meg til å hoppe i stolen

Faste uttrykk

  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • hoppe av
    • gå ut av ei ideologisk eller religiøs gruppe
    • bli att i eit framandt land og søkje politisk asyl
  • hoppe av i svingen
    avbryte samleie før sædavgang
  • hoppe etter Wirkola
    (etter den norske skihopparen Bjørn Wirkola) prøve seg mot eller følgje etter ein som er betre;
    ikkje lykkast heilt
  • hoppe inn i
    ta på seg, ta over (ei rolle på kort varsel)
  • hoppe over
    fare forbi, gløyme, oversjå (noko)
    • vi hoppar over denne oppgåva inntil vidare
  • hoppe på
    slå til på (eit tilbod eller ein sjanse)
    • vi hoppa på ein sydentur
Artikkelside

gås

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gás

Tyding og bruk

  1. fugl av slektene Branta eller Anser i andefamilien;
    jamfør grågås og kanadagås
    Døme
    • halde gjæser;
    • gjæsene plogar over huset
  2. hoe av gås (1);
    motsett gasse (1
    Døme
    • gåsa og gassen
  3. matrett av gås (1)
    Døme
    • ha gås til middag
  4. nedsetjande: dum, sjølvoppteken kvinne
    Døme
    • ei dum gås
  5. ròte i bartre på grunn av sopp

Faste uttrykk

  • dum som ei gås
    svært uvitande
  • som å skvette vatn på gåsa
    heilt fåfengt, bortkasta
Artikkelside

vippe 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør svensk vippa ‘bundel’

Tyding og bruk

  2. kost eller kvast til å stryke eller skvette med
Artikkelside

stenke

stenka

verb

Opphav

frå bokmål; same opphav som norrønt støkkva ‘skvette’

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 3