Avansert søk

678 treff

Bokmålsordboka 272 oppslagsord

skrive

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere, betydning 2 etter tysk

Betydning og bruk

  1. frambringe skrift med penn, blyant, skrivemaskin eller lignende
    Eksempel
    • skrive utydelig;
    • skrive navnet sitt;
    • skrive brev, bøker;
    • skrive med blyant, på maskin;
    • skrive på en avhandling;
    • leve av å skrivelivnære seg som forfatter, skribent;
    • i dag skriver vi den 14. februar;
    • skrive en ut av sykehusetgi skriftlig erklæring om at en kan forlate sykehuset;
    • skrive historieogså: gjøre en bragd som vil bli husket;
    • landslaget skrev fotballhistorie da det slo England 2–0;
    • skrive ned, opp verdien av noe
    • refleksivt:
      • han blir kalt Basen, men han skriver seg Ole Nilsenhans egentlige navn er…

Faste uttrykk

  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske navnetrekk
  • skrive fra seg
    skriftlig gi avkall på og overlate til en annen
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    nedtegne; sette ned verdien på en eiendel
  • skrive opp
    oppta fortegnelse over
  • skrive på for
    forplikte seg som kausjonist for (noen);
    også i overført betydning: (muntlig) forsikring om noe
  • skrive på
    sette navnet sitt (som godkjenning) på (et dokument)
  • skrive på
    oppføre (noe) som gjeldspost (for noen)
  • skrive seg bak øret
    (etter tysk) merke seg (noe)
  • skrive seg fra
    stamme fra, datere seg fra
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i forening eller lignende
  • skrive under på
    godta (ved sin underskrift)
  • skrive ut
    utstede (en sjekk)
  • skrive ut
    forordne, pålegge (skatter, soldater, nyvalg)
  • stå skrevet
    være en allmenngyldig sannhet

pult

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulpitum ‘tribune’

Betydning og bruk

  1. møbel i form av bord til å arbeide på, for eksempel når en skal lese eller skrive;
    Eksempel
    • læreren bad elevene om å sette seg ved pultene
  2. om eldre forhold: skråstilt bord med fastmontert benk brukt av elevene på skolen
  3. skrå kasse på et bord som tjener som underlag når en leser eller skriver

revaluere

verb

Opphav

fra engelsk, av re- og value ‘verdi’

Betydning og bruk

skrive opp verdien av myntenheten i et land;
motsatt devaluere

rettskrivingsform, rettskrivningsform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rett måte å skrive (og bøye) et ord på

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. ikke buet;
    bein, rank
    Eksempel
    • en rett linje;
    • rett til værs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med regler eller lover;
    riktig, korrekt;
    høvelig, passende
    Eksempel
    • finne det rette ordet;
    • være på rett vei;
    • i rett tid;
    • se hva som er vrangt og rett;
    • være på rette siden av loven
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løse oppgaven rett;
      • huske rett
  3. som snur den vanlige eller pene siden ut;
  4. riktig, rettferdig;
    sømmelig
    Eksempel
    • finne noe rett og riktig;
    • kjempe for det rette
  5. brukt som adverb: uten omveier eller avbrudd;
    direkte
    Eksempel
    • rett opp;
    • rett ned
  6. brukt som adverb: like (3, 2)
    Eksempel
    • rett utenfor
  7. brukt som adv: svært, riktig (2)
    Eksempel
    • rett lenge;
    • det var rett varmt;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett hjem
    slå godt an
    • musikken gikk rett hjem hos publikum
  • rett og slett
    simpelthen
  • rett som det var
    med ett;
    plutselig

rite 2

verb

Opphav

norrønt ríta

Betydning og bruk

risse, tegne;
skrive

Faste uttrykk

  • rite opp
    skissere

reskript

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin, av rescribere ‘skrive tilbake’

Betydning og bruk

Eksempel
  • et kongelig reskript

brevpapir

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

(finere) papir til å skrive brev på

brev

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bréf; av middelalderlatin breve (scriptum) ‘kort (skriv)'

Betydning og bruk

  1. skriftlig melding sendt med posten i konvolutt
    Eksempel
    • skrive brev;
    • sende brev til noen;
    • brev i posten;
    • motta anonyme brev
  2. skrift som opprinnelig var fra en apostel til en menighet eller person
    Eksempel
    • Paulus’ brev til romerne;
    • Paulus’ brev til Titus
  3. dokument (1) som hjemler, bekrefter, erklærer noe
    Eksempel
    • brev på noe

Faste uttrykk

  • åpent brev
    skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen

brevark

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ark (3, 1) til å skrive brev på

Nynorskordboka 406 oppslagsord

skrive

skriva

verb

Opphav

norrønt skrifa; latin scribere

Tyding og bruk

  1. lage skrift på papir eller skjerm ved hjelp av blyant, penn, tastatur eller liknande
    Døme
    • skrive brev;
    • skrive namnet sitt;
    • skrive utydeleg;
    • skrive med blyant;
    • skrive på maskin
  2. uttrykkje at det er eit visst år, ein viss dato eller eit visst klokkeslett
    Døme
    • i dag skriv vi 3. desember
  3. komponere
    Døme
    • skrive musikk for fele

Faste uttrykk

  • leve av å skrive
    leve av å vere forfattar eller skribent
  • skrive av
    kopiere
  • skrive falsk
    forfalske namnetrekk
  • skrive fram
    i statistikk: det å rekne ut korleis ei framtidig utvikling blir, ut frå gjevne føresetnader om faktorane som kan påverke utviklinga;
    framskrive
  • skrive frå seg
    seie frå seg noko skriftleg
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • skrive inn
    føre inn
  • skrive ned
    • setje på papiret
    • setje ned verdien av noko;
      devaluere
  • skrive om
    endre og forbetre ei skriftleg framstilling;
    omskrive (1)
  • skrive opp
    • ta opp skriftleg;
      skrive ned
    • gi att tidlegare verdi;
      revaluere
    • vere viss på
      • det kan du skrive opp!
  • skrive på for
    kausjonere for nokon
  • skrive på
    • setje namnet sitt på eit dokument
    • føre noko opp som gjeldspost for nokon
  • skrive seg bak øyret
    merke seg noko
  • skrive seg frå
    kome av, stamme frå; datere seg frå
  • skrive seg inn
    la seg føre inn som medlem i eit lag eller liknande
  • skrive seg/skrive seg for
    bruke eit anna namn enn sitt eige (i underskrift)
    • ho heitte Nilsen, men skriv seg no Nes;
    • han skreiv seg for Nordbø
  • skrive til
    sende brev til nokon
  • skrive under på
    • godta med underskrifta si
    • i overført tyding: (munnleg) forsikring om noko
  • skrive ut
    • gjere vedtak om;
      avgjere, fastsetje
      • skrive ut skatt;
      • skrive ut nyval
    • trykke digitalt dokument på papir med hjelp av skrivar
    • kalle ut (soldatar);
      innrullere (1)
    • gje ei skriftleg fråsegn om at ein kan forlate sjukehuset
      • han blei skriven ut av sjukehuset
  • som skrive står
    som alle veit

punche

puncha

verb

Uttale

pønˋsje

Opphav

frå engelsk ‘gjennomhole, perforere’

Tyding og bruk

  1. skrive inn data på ein pc;
  2. om eldre forhold: overføre data til holkort eller holband

pult

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pulpitum ‘tribune’

Tyding og bruk

  1. møbel i form av bord til å arbeide på, til dømes når ein skal lese eller skrive;
    Døme
    • læraren bad elevane om å setje seg ved pultane
  2. om eldre forhold: skråstilt bord med fastmontert benk brukt av elevane på skulen
  3. skrå kasse som blir brukt til underlag på eit bord når ein skal lese eller skrive

proveny

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk provenir ‘kome opp, skrive seg frå’

Tyding og bruk

  1. inntekt staten har frå skattar og avgifter
  2. utbyte, særleg frå sal av verdipapir

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • på tverke
    ulagleg, bakvendt
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • han er tidleg på han
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på

dagbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bok der ein skriv ned daglege hendingar, tankar eller opplysningar og liknande
Døme
  • skrive dagbok

rettskrivingsordbok

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordbok som gjev opplysning om korleis ein skal skrive orda i samsvar med ei viss norm (1)

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. ikkje bogen;
    bein, rak;
    Døme
    • ei rett linje;
    • rett til vêrs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med reglar eller lover;
    feilfri, korrekt;
    høveleg, passande
    Døme
    • finne det rette svaret;
    • rekneskapen var rett;
    • finne det rette ordet;
    • vere på rett veg;
    • i rett tid;
    • sjå kva som er rangt og rett;
    • vere av rette slaget;
    • vere på rette sida av lova
    • brukt som adverb:
      • skrive rett;
      • løyse oppgåva rett;
      • hugse rett;
      • alt gjekk rett for seg
  3. som snur den vanlege eller fine sida ut;
    ikkje vrang (1)
    Døme
    • den rette sida av duken
  4. rettvis;
    sømeleg, høveleg;
    rettkomen
    Døme
    • det er rett og rimeleg;
    • stri for det rette
  5. med sine fulle fem
    Døme
    • han er ikkje rett i hovudet
  6. brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot;
    direkte
    Døme
    • rett opp
  7. brukt som adverb: like (4, 4)
    Døme
    • rett utanfor
  8. brukt som adverb: svært;
    nokså
    Døme
    • rett lenge;
    • rett stor;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • gå rett heim
    slå godt an
    • moteshowet gjekk rett heim
  • rett og slett
    beintfram
  • rett som det var
    med eitt;
    brått

rettskrivingsordliste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordliste som gjev opplysning om korleis ein skal skrive orda i samsvar med ei viss norm (1)

retting

substantiv hokjønn

Opphav

av rette (3

Tyding og bruk

  1. det å rette på noko som er skrive eller prenta;
    korrigering
  2. skriven merknad sett for å rette feil i manus eller liknande
    Døme
    • brevet var fullt av rettingar