Bokmålsordboka
utferdige
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utferdige | utferdiger | utferdiga | har utferdiga | utferdig! |
| utferdiget | har utferdiget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utferdiga + substantiv | utferdiga + substantiv | den/det utferdiga + substantiv | utferdiga + substantiv | utferdigende |
| utferdiget + substantiv | utferdiget + substantiv | den/det utferdigede + substantiv | utferdigede + substantiv | |
| den/det utferdigete + substantiv | utferdigete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtysk opphavlig ‘sende ut’, av ferdigBetydning og bruk
utarbeide eller skrive brev, dokument, skriv, lov eller lignende
Eksempel
- utferdige et dokument;
- politiet utferdiget flere forelegg