Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

skjenke

verb

Opphav

norrønt skenkja

Betydning og bruk

  1. helle opp i kopp eller glass
    Eksempel
    • skjenke i te;
    • hun skjenket kaffe
  2. servere alkoholholdig drikk
    Eksempel
    • ha tillatelse til å skjenke alkohol;
    • skjenke noen full;
    • jeg ble skjenket to stive drammer
  3. forære, gi
    Eksempel
    • skjenke noen en gave
  4. Eksempel
    • ikke skjenke det en tanke

drikke noen under bordet

Betydning og bruk

skjenke noen så fulle at de ikke greier å stå på beina;
Se: drikke

tanke 1

substantiv hankjønn

Opphav

lavtysk danke; beslektet med takk (1 og tykke (3

Betydning og bruk

  1. tankevirksomhet, forestilling i bevisstheten
    Eksempel
    • ofre, skjenke noe(n) en tanke;
    • bare tanken på mat gjør meg kvalm;
    • ha høye tanker om seg selven positiv oppfatning;
    • gjøre seg (sine) tanker om noetrekke (sine) slutninger, tenke over;
    • hvem har satt deg på den tanken?ideen
  2. Eksempel
    • den menneskelige tanke
  3. en liten mengde av noe
    Eksempel
    • en tanke fløte, takk !
    • en tanke for stor

Faste uttrykk

  • falle i tanker
    være åndsfraværende
  • få ut av tankene
    slutte å tenke på noe eller noen
    • han sliter med å få problemet ut av tankene
  • med tanke på
    når det gjelder

ølrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett (2 til å skjenke øl etter særskilt bevilling

dritings

adjektiv

Betydning og bruk

sterkt påvirket av alkohol;
svært full (3);
Eksempel
  • drikke seg dritings;
  • skjenke turistene dritings;
  • de traff en dritings mann som ravet gatelangs

kaffekanne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kanne til å oppbevare kaffe (2) i for å holde den varm;
kanne til å skjenke kaffe med

bånnski

interjeksjon

Betydning og bruk

utrop som oppfordrer til å tømme glasset helt til bunnen
Eksempel
  • skjenke i på nytt og rope ‘bånnski!'

karaffel

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk carafe; senere omdannet etter ord som gaffel, taffel

Betydning og bruk

flaskelignende beholder til å skjenke vin, vann eller annen drikke av

kanne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kanna

Betydning og bruk

  1. beholder med tut, hank og lokk til å skjenke av eller helle fra
  2. eldre mål for væske: to potter
    Eksempel
    • en kann = 1,93 l

skjenking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skjenking av kaffe
  2. Eksempel
    • skjenking av alkohol;
    • skjenking til mindreårige er ikke tillatt
  3. Eksempel
    • skjenking av gaver

Nynorskordboka 3 oppslagsord

skjenkje, skjenke

skjenkja, skjenka

verb

Opphav

norrønt skenkja

Tyding og bruk

  1. helle opp i kopp eller glas
    Døme
    • skjenkje i kaffi
  2. by fram, servere alkoholhaldig drikk
    Døme
    • gje løyve til å skjenkje alkohol;
    • skjenkje nokon brennevin;
    • han vart skjenkt full
  3. by, gje
    Døme
    • skjenkje nokon ei gåve
  4. Døme
    • ikkje skjenkje det ein tanke

karaffel

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk carafe; seinare omdanna etter ord som gaffel, taffel

Tyding og bruk

flaskeliknande behaldar til å skjenke vin, vatn eller anna drikke av

bånnski

interjeksjon

Tyding og bruk

utrop som oppmodar om å tømme glaset heilt til botnen
Døme
  • skjenke i på nytt og rope ‘bånnski!'