Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
591 treff

Bokmålsordboka 286 oppslagsord

samling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av samle

Betydning og bruk

  1. det å samle eller samle seg
    Eksempel
    • Norges samling;
    • borgerlig samling
  2. sammenkomst i form av et møte, en leir eller lignende
    Eksempel
    • en samling for juniorløperne i kretsen
  3. mengde med ting av samme type eller med lignende bruk
    Eksempel
    • en samling av gamle bøker;
    • historiske samlinger

Faste uttrykk

  • samling i bånn
    det at en gruppe samles og tar fatt igjen etter et nederlag eller en vanskelig situasjon
    • nå er det samling i bånn, folkens!
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenke;
    forstand (1), bevissthet (2), fatning
    • være ved sans og samling;
    • komme til sans og samling;
    • gå fra sans og samling;
    • drikke seg fra sans og samling
Artikkelside

vev 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som vev (1

Betydning og bruk

samling av celler med ensartet bygning og funksjon
Eksempel
  • bindevev, muskelvev og nervevev er eksempler på vev i kroppen
Artikkelside

bosetning, busetning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

bosetting, busetting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å bosette (seg)
    Eksempel
    • arbeide med bosetning av nyankomne flyktninger
  2. samling av bygninger;
    bebygd område;
    Eksempel
    • spredt bosetning
  3. område der bosettere har etablert seg
    Eksempel
    • de israelske bosetningene på Vestbredden
  4. sted der det har bodd folk, særlig i forhistorisk tid;
    Eksempel
    • grave ut en bosetning fra steinalderen
Artikkelside

tjenestetilbud

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samling av tjenester noen tilbyr
Eksempel
  • kommunen har alt i alt et godt tjenestetilbud;
  • de har som mål å opprettholde tjenestetilbudet i årene som kommer
Artikkelside

diskusjonstråd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

samling av innlegg i en samtale i et digitalt forum;
jamfør tråd (3)
Eksempel
  • samarbeidsgruppene kommuniserer i forskjellige diskusjonstråder
Artikkelside

tust 2

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med tott (1 og tufs (1

Betydning og bruk

samling eller dott av hår, tråder, stengler eller lignende;
Eksempel
  • få tust på fiskesnøret
Artikkelside

rettledning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

rettleiing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å vise eller gi råd om hvordan noe skal gjøres;
    Eksempel
    • få rettledning i noe
  2. i utdanning: det å gi faglige råd og informasjon;
    Eksempel
    • ha rettledning med masterstudenten;
    • rettledning på de obligatoriske oppgavene
  3. (skriftlig) samling av informasjon, retningslinjer og lignende;
    Eksempel
    • rettledning for utfylling av skjema
Artikkelside

veipakke, vegpakke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

helhetlig samling av planer for veibygging;
Artikkelside

undertall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

minste del av en samling eller gruppe;
mengde som utgjør mindre enn halvparten av en gruppe;
Artikkelside

vann 1, vatn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vatn, beslektet med våt

Betydning og bruk

  1. klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen
    Eksempel
    • den kjemiske formelen for vann er H2O
  2. vann (1, 1) i mer eller mindre ren tilstand
    Eksempel
    • drikke et glass vann;
    • du kan drikke vannet fra springen;
    • fylle opp vann i badekaret
  3. samling av vann (1, 2) i naturen
    Eksempel
    • det er mye vann i elva;
    • vannet skvulpet mot skroget;
    • vi må sette båten på vannet;
    • det er 20 °C i vannet
  4. Eksempel
    • svømme under vannet
  5. mindre innsjø
    Eksempel
    • landskapet er fullt av bekker og små vann;
    • turfølget slo leir ved et lite vann;
    • de stoppet ved flere av vannene langs stien
  6. kroppsvæske som ligner vann (1, 1)
    Eksempel
    • vannet er gått;
    • ha vann i kneet

Faste uttrykk

  • blod er tykkere enn vann
    slektskap betyr mer enn vennskap
  • bløtt vann
    kalkfattig vann;
    mykt vann
  • bære vann i såld
    drive med noe nytteløst
  • fiske i rørt vann
    utnytte en forvirret situasjon til egen fordel
  • få vann på mølla
    få stadfestet meningen sin og derfor kunne hevde den enda ivrigere enn før;
    bli ivrig
    • kritikerne fikk vann på mølla etter tapet
  • gå for lut og kaldt vann
    få for lite stell og omsorg
    • ungene gikk for lut og kaldt vann
  • gå gjennom ild og vann
    ikke sky noe for å hjelpe
    • han ville gå gjennom ild og vann for henne
  • gå i vannet
    1. bade
      • det var så varmt at vi gikk i vannet flere ganger
    2. falle i vannet
      • padleturen endte med at vi gikk i vannet
    3. dumme seg ut;
      mislykkes
      • jeg gikk i vannet på det siste spørsmålet
  • gå over bekken etter vann
    1. gå langt bort etter noe som er nær ved
    2. løse et problem unødig tungvint
  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • nå har vi endelig hodet over vannet;
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • helle/slå kaldt vann i blodet på noen
    dempe sterke følelser hos noen;
    skuffe
  • holde vann
    1. ikke la vann trenge gjennom;
      være vanntett
      • båten holdt ikke vann
    2. tåle nærmere undersøkelse;
      være logisk eller rimelig
      • vi må undersøke om argumentene holder vann
  • late vannet
    tisse, urinere
  • legge inn vann
    ordne det slik at en få vann i springen innendørs;
    føre ledning for rennende vann inn i hus
    • vi har fått lagt inn vann og strøm på hytta
  • mykt vann
    kalkfattig vann;
    bløtt vann
  • prelle av som vann på gåsa
    ikke ha noen virkning
    • kritikken prellet av som vann på gåsa
  • på dypt vann
    uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;
    ille ute;
    som innebærer risiko;
    på tynn is
    • vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
  • sitte på vann og brød
    sitte i fengsel
  • skremme vannet av noen
    gjøre noen veldig redd
    • vi kledde oss ut som spøkelser og skremte vannet av naboene
  • som ild og vann
    totalt ulike
    • de to søsknene er som ild og vann
  • som ringer i vannet
    om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
    som ild i tørt gress
  • som å skvette vann på gåsa
    aldeles nytteløst, bortkastet
  • stille vann har dypest grunn
    den som sier lite, kan ofte være den mest dyptenkte eller den som har mest gjemt i seg
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
    • jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
  • til vanns
    på vannet;
    på sjøen
    • fartøyet går like godt til vanns som til lands
  • trives som fisken i vannet
    være i sitt rette element;
    ha det bra
  • trå vannet
    1. holde seg flytende i vannet ved å bevege beina opp og ned
    2. holde en situasjon ved like uten mulighet for framgang
      • de må bare trå vannet enn så lenge
  • være like som to dråper vann
    være så like at en ikke kan skille den ene fra den andre;
    være identiske
    • far og sønn var like som to dråper vann
  • åpent vann
    isfritt vann
Artikkelside

Nynorskordboka 305 oppslagsord

samling

substantiv hokjønn

Opphav

av samle

Tyding og bruk

  1. det å samle eller samle seg
    Døme
    • Noregs samling;
    • borgarleg samling
  2. samankomst i form av eit møte, ein leir eller liknande
    Døme
    • kalle saman eliteløparane til samling;
    • ha samling med andakt og song
  3. mengd med ting av same type eller med liknande bruk
    Døme
    • historiske samlingar;
    • Garborgs skrifter i samling

Faste uttrykk

  • samling i botn
    det at ei gruppe kjem saman og tek fatt att etter ei pårøyning eller når stoda er vanskeleg
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenkje;
    forstand (1), medvit (1), fatning
    • vere ved sans og samling;
    • kome til sans og samling;
    • gå frå sans og samling;
    • drikke seg frå sans og samling
Artikkelside

publikum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin publicus ‘offentleg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • området er ope for publikum;
    • kommunen må informere publikum om endringane
  2. samling av personar som er til stades for å få med seg eit arrangement;
    Døme
    • publikum likte seg på konserten;
    • bøkene hennar når ut til eit stort publikum
Artikkelside

mengd, mengde

substantiv hokjønn

Opphav

av mang

Tyding og bruk

  1. stort tal;
    stort kvantum, masse
    Døme
    • ei heil mengd med folk;
    • plukke mengder av blomstrar;
    • det har kome ei mengd snø
  2. så eller så mykje;
    Døme
    • ei høveleg mengd feitt i kosten
  3. i matematikk: samling av element (7)
    Døme
    • endeleg mengd;
    • uendeleg mengd;
    • tom mengd
  4. i bunden form eintal: storhopen, dei fleste;
    Døme
    • skilje seg ut frå mengda
  5. i bunden form eintal: samling av menneske;
    Døme
    • oppdage ein kjenning i mengda
Artikkelside

topp 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; samanheng med tupp (1

Tyding og bruk

  1. øvste del av noko, ofte med rund eller spiss form
    Døme
    • toppen av bakken;
    • på toppen av fjellet;
    • snøen låg i kvite toppar;
    • i toppen av treet festa dei stjerna;
    • katten likte å sove på toppen av vaskemaskinen
  2. samling av hår eller fjør på hovud til menneske eller dyr
    Døme
    • håret var sett opp i ein topp
  3. klesplagg til overkroppen for kvinner;
    Døme
    • ho var kledd i raud topp og svart bukse
  4. Døme
    • vere ør i toppen;
    • han er kvikk i toppen
  5. øvste sjikt i ei rangering, eit hieraki eller liknande
    Døme
    • toppane i næringslivet
  6. høgaste grad av noko;
    Døme
    • dollarkursen nådde ein ny topp;
    • banden slutta da dei var på toppen;
    • toppen er nådd, frå no går alt berre nedover
  7. brukt som adverb i bunden form eintal: maksimalt
    Døme
    • han får toppen 10 prosent av røystene

Faste uttrykk

  • frå topp til tå
    frå øvst til nedst
    • dei er kledd i grønt frå topp til tå
  • gå til topps
  • klar i toppen
    1. ikkje omtåka;
      edru
    2. med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • liggje på topp
    vere blant dei beste
    • laget ligg på topp i serien;
    • sjølvsagt ligg Noreg på topp
  • på topp
    1. på høgaste og beste nivå
      • forma er på topp
    2. med stort fokus, stor merksemd og liknande;
      viktigast
      • skule er på topp på prioriteringslista vår
  • på toppen
    i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
    • på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa;
    • på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta;
    • på toppen kjem 25 % skatt
  • ti på topp
    dei ti mest populære
  • til topps
    heilt til toppen av noko;
    heilt opp
    • heise flagget til topps;
    • dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
  • toppen av/på kransekaka
    det beste eller likaste av noko;
    det beste, det som kjem til slutt
    • besøket hos ordføraren var toppen av kransekaka;
    • at laget hennar vann, var toppen på kransekaka
  • toppen av isfjellet
    det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
  • vere i toppen
    vere den beste eller blant dei beste
    • dei er i toppen av serien
  • vere på toppen
    vere best
Artikkelside

rettleiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å rettleie (1);
    det å informere og gje råd om noko
    Døme
    • få rettleiing i bruk av maskinen;
    • til rettleiing for publikum
  2. i utdanning: det å gje faglege råd og informasjon;
    Døme
    • ha rettleiing;
    • ho fekk rettleiing på doktoravhandlinga si;
    • professoren hadde rettleiinga på kontoret sitt
  3. (skriftleg) samling med informasjon, retningslinjer og liknande;
    Døme
    • rettleiinga finn du på nettet;
    • ei rettleiing om kosthald
Artikkelside

busetjing, busetting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å busetje (seg)
    Døme
    • syte for busetjing av flyktningar
  2. samling av heimar innanfor eit visst område;
    Døme
    • spreidd busetjing
  3. område der busetjarar har etablert seg
    Døme
    • dei israelske busetjingane på Vestbreidda
Artikkelside

diskusjonstråd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samling av innlegg i ei samtale i eit digitalt forum;
jamfør tråd (3)
Døme
  • ytre meiningane sine i ein diskusjonstråd under eit lesarinnlegg
Artikkelside

tenestetilbod, tenesttilbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

samling av tenester nokon tilbyr
Døme
  • kommunen må kutte i tenestetilbodet;
  • innbyggjarane fortener eit betre tenestetilbod
Artikkelside

tuste 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samling eller dott av hår, trådar, stenglar og liknande;
Døme
  • ei tuste av strå, hår, garn
Artikkelside

tust 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tose (3; tott (1 og tufs (1

Tyding og bruk

  1. samling eller dott av hår, tråser, stengler eller liknande;
    Døme
    • ein liten tust av kvitt hår
  2. puslete og sein person
Artikkelside