Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
68 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

sag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sǫg

Betydning og bruk

  1. redskap med tagget stålblad til å kappe, kløyve eller skjære i hardt materiale (særlig tre) med
    Eksempel
    • hammer og sag
  2. Eksempel
    • Moen sag og høvleri
Artikkelside

sage

verb

Betydning og bruk

  1. skjære eller kappe med sag (1)
    Eksempel
    • sage ved;
    • de sagde tømmer
  2. lage en lyd som minner om en sag når den skjærer
    Eksempel
    • han satt og sagde på en fele;
    • tiuren sagde og klunket

Faste uttrykk

  • sage opp
    dele opp med sag
  • sage over grenen en selv sitter på
    ødelegge noe som er nødvendig eller nyttig for en selv
Artikkelside

tann

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Betydning og bruk

  1. hardt bite- og tyggeredskap i munnen hos mennesker og de fleste andre virveldyr
    Eksempel
    • slå ut en tann;
    • ha vondt i tanna;
    • pusse tenner;
    • ha hull i tennene;
    • smile med tennene;
    • sette tennene i noe
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstang eller på eggen til en sag eller lignende
    Eksempel
    • tennene på en sag

Faste uttrykk

  • bite tennene sammen
    ta seg sammen;
    holde ut
  • flekke tenner
    vise tanngarden for å virke truende
    • hunden flekte tenner og knurret
  • føle noen på tennene
    undersøke en annen parts styrke, hensikter eller lignende
    • lagene følte hverandre på tennene
  • få blod på tann
    finne stor tilfredsstillelse ved noe slik at en gjerne fortsetter med det
  • gråt og tenners gnissel
    (fra Luk 13,28, gammel oversettelse) dyp fortvilelse
  • hakke tenner
    skjelve (særlig av kulde) så tennene slår mot hverandre
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • med sammenbitte tenner
    med en viss motvilje eller bitterhet
    • si noe med sammenbitte tenner;
    • tapet ble vedgått med sammenbitte tenner
  • rustet til tennene
    være svært godt rustet
  • sette tennene i
    • spise (2, 1)
      • sette tennene i et eple
    • gå i gang med noe (nytt)
      • sette tennene i nye arbeidsoppgaver
  • skjære tenner
    • gnisse tennene mot hverandre
      • som liten skar jeg ofte tenner
    • føle motvilje eller bekmyring over noe
      • forestillingen fikk kritikerne til å skjære tenner
  • tennene på tørk
    (oftest i den uoffisielle formen tenna på tørk);
    brukt spøkefullt om utstående tenner i overmunnen;
    overbitt
    • en ungdom med tenna på tørk
  • tidens tann
    tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
    forvitring (1)
    • tåle tidens tann;
    • huset er preget av tidens tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har begynt å vise tenner
  • væpnet til tennene
    svært godt utstyrt eller forberedt
  • øye for øye, tann for tann
    hevnprinsipp som uttrykker at noen skal straffes med en skade som tilsvarer den skaden han eller hun har påført andre
Artikkelside

sage opp

Betydning og bruk

dele opp med sag;
Se: sage
Artikkelside

skjære 2

verb

Opphav

norrønt skera

Betydning og bruk

  1. bruke kniv, sag eller lignende skarpt redskap;
    jamfør skåret
    Eksempel
    • skjære brød;
    • skjære åkeren;
    • skjære noe ut i tre;
    • skjære seg med kniv;
    • skjære over strupen på et dyr;
    • hun skjærer av et stykke;
    • magen på fisken ble skåret opp
  2. Eksempel
    • skjære hester
  3. gni, gnisse
    Eksempel
    • skjære tenner
  4. fare med voldsom bevegelse
    Eksempel
    • skjære i vei;
    • bilen skar ut av veien
  5. Eksempel
    • to linjer som skjærer hverandre
  6. lyde skarpt og gjennomtrengende;
    Eksempel
    • det skar et skrik gjennom stillheten
  7. virke blendende
    Eksempel
    • lyset skar i øynene
  8. Eksempel
    • fargen skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjære alle over én/samme lest
    bedømme eller behandle alle likt og unyansert
  • skjære alle over én kam
    dømme eller behandle alle på samme måte;
    ikke gjøre forskjell på
  • skjære ansikt
    gjøre grimaser
  • skjære gjennom
    løse en sak idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
    • tiden er moden for å skjære gjennom denne uenigheten;
    • lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
  • skjære i
    sette i gang
    • han skar i å gråte
  • skjære i hjertet
    gjøre vondt følelsesmessig;
    jamfør hjerteskjærende
  • skjære klar
    gå fri;
    unngå
    • de prøver å skjære klar trøbbel;
    • hun skjærer klar av kritikken
  • skjære ned på
    redusere, særlig utgifter
  • skjære seg
    • briste, sprekke
      • melka skar seg;
      • motoren skar seg;
      • stemmen skar seg
    • slå feil, gå i stå
      • opplegget skar seg
    • ta en viss retning
      • skiene skar seg ned i snøen;
      • båten skjærer seg fram i bølgene;
      • Sognefjorden skjærer seg 20 mil inn i landet
  • skjære til
    forme
    • skjære til treplater
  • skjære til beinet
    redusere så mye det går an
    • antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet
Artikkelside

vedsag

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

sag til å kappe opp ved med
Artikkelside

tømmersag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

sag (2) som skjærer tømmer til plank
Artikkelside

gjerdesag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

varemerke; etter navnet til den norske konstruktøren Arne Gjerde

Betydning og bruk

maskindrevet sag med dreieskive og mange innstillingsmåter
Artikkelside

trepan

substantiv hankjønn

Uttale

trepanˊg

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin; opphavlig fra gresk trypanon ‘bor’

Betydning og bruk

sylinderformet sag til å åpne hjerneskallen med ved hjerneoperasjoner
Artikkelside

bakksag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av engelsk back saw; førsteleddet samme opprinnelse som bak (1

Betydning og bruk

kort bred sag med håndtak og avstivning av øvre kant av bladet
Artikkelside

Nynorskordboka 37 oppslagsord

sag

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǫg

Tyding og bruk

  1. reiskap med tagga stålblad, til å kappe, kløyve eller skjere i hardt materiale (særleg tre) med
    Døme
    • sag og øks
  2. Døme
    • han jobba på saga
Artikkelside

sage

saga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av sag

Tyding og bruk

  1. skjere eller kappe med sag (1)
    Døme
    • sage ved;
    • sage av ei grein;
    • dei saga tømmer
  2. lage ein lyd som minner om ei sag når ho skjer
    Døme
    • han sat og saga på ei fele;
    • tiuren saga og klunka

Faste uttrykk

  • sage av den greina ein sit på
    sjølv valde at det går gale med ein
  • sage opp
    dele opp med sag
Artikkelside

tann

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tǫnn

Tyding og bruk

  1. hard bite- og tyggjereiskap i munnen hos menneske og dei fleste andre virveldyr
    Døme
    • trekkje ei tann;
    • ha vondt i tanna;
    • kvite tenner;
    • ha hol i tennene;
    • smile med tennene;
    • setje tennene i noko
  2. tagg (1, 2) på tannhjul, tannstong eller eggen på ei sag eller liknande
    Døme
    • ei sag med skarpe tenner

Faste uttrykk

  • auge for auge, tann for tann
    hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • flekkje tenner
    vise tanngarden for å verke trugande
    • ein ulv som flekkjer tenner
  • føle nokon på tennene
    undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part
    • duellantane følte kvarandre på tennene
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
  • halde tann for tunge
    teie
    • lære seg å halde tann for tunge
  • med samanbitne tenner
    med ei viss motvilje eller bitterheit
    • seie noko med samanbitne tenner;
    • gå med på avtala med samanbitne tenner
  • rusta til tennene
    fullt utstyrt (med våpen)
  • setje tennene i
    • ete (2, 1)
      • setje tennene i bagetten
    • gå i gong med noko (nytt)
      • setje tennene i eit nytt prosjekt
  • skjere tenner
    • gnisse tennene mot kvarandre
      • skjere tenner som liten
    • føle motvilje eller uro over noko
      • eg skjer tenner berre av tanken
  • tennene på tørk
    brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
    • ein ungdom med tennene på tørk
  • tidas tann
    den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
    • tåle tidas tann;
    • dei er prega av tidas tann
  • vise tenner
    hevde seg;
    vise styrke
    • vise tenner i maktkampen;
    • laget har byrja å vise tenner
  • væpna til tennene
    svært godt utstyrt eller førebudd
Artikkelside

verk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt verk, samanheng med virke; vyrke (1 og yrke (2

Tyding og bruk

  1. (det å gjennomføre eit) arbeid;
    handling, gjerning
    Døme
    • leggje siste hand på verket
  2. resultat eller produkt av innsats eller (natur)kraft
    Døme
    • dette var éin manns verk;
    • samla verk av Uppdal;
    • grottene er naturens eige verk
  3. anlegg som leverer noko, til dømes vatn eller elektrisk kraft;
    industrianlegg
    Døme
    • Løkken Verk;
    • han arbeidde på verket heile sitt yrkesaktive liv
  4. mekanisme som driv noko;
    Døme
    • verket driv visarane
  5. (offentleg) institusjon eller organisasjon som utfører tekniske eller praktiske samfunnsoppgåver;
  7. vare som er laga av naturprodukt;
    jamfør pelsverk
  8. heilskap sett saman av delar

Faste uttrykk

  • gå til verks
    • gå i gang
      • dei gjekk til verks med dugnad
    • gå fram på den nemnde måten
      • dei gjekk grundig til verks;
      • gå systematisk til verks;
      • vi må gå hardare til verks
  • krona på verket
    det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
    • setje krona på verket med å vinne cupfinalen
  • setje i verk
    få i gang;
    realisere
    • setje i verk eit tiltak
  • skri til verket
    ta til med noko;
    byrje
    • dei skreid til verket med sag, kniv og navar
Artikkelside

skri, skride

skrida

verb

Opphav

norrønt skríða

Tyding og bruk

  1. gå eller flytte seg jamt frametter og med vyrdnad
    Døme
    • brureparet skrei framover kyrkjegolvet;
    • tida skrir
  2. flytte seg seg nærmast friksjonslaust på eit underlag;
    Døme
    • stolen ho stod på, skrei unna;
    • jordbotnen skrir ut
  3. gli på snø, is eller eit anna glatt underlag;
    Døme
    • skri på ski;
    • skri nedetter rekkverket

Faste uttrykk

  • skri fram
    ha framgang eller utvikle seg
    • arbeidet skrei fram;
    • etterforskinga skrei fram
  • skri til verket
    ta til med noko;
    byrje
    • dei skreid til verket med sag, kniv og navar
Artikkelside

skjere 3

skjera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skera

Tyding og bruk

  1. bruke kniv, sag eller annan skarp reiskap;
    jamfør skoren
    Døme
    • skjere brød;
    • skjere åkeren;
    • skjere ut noko i tre;
    • skjere seg med kniv;
    • skjere over strupen på eit dyr;
    • ho skar av eit stykke;
    • buken på fisken vart skoren opp
  2. Døme
    • skjere hestar
  3. gni, gnisse
    Døme
    • skjere tenner
  4. fare med ofseleg rørsle
    Døme
    • skjere i veg;
    • bilen skar ut av vegen
  5. Døme
    • parallelle linjer skjer aldri kvarandre
  6. lyde skarpt og gjennomtrengjande;
    Døme
    • eit skrik skar gjennom stilla
  7. verke blendande
    Døme
    • lyset skar i auga
  8. ha eit skjær (1, 1) av
    Døme
    • fargane skar i grønt

Faste uttrykk

  • skjere alle over same leist
    døme eller behandle alle likt og unyansert
  • skjere alle over éin kam
    døme eller behandle alle på same måte;
    ikkje gjere skil på
  • skjere andlet
    lage grimasar
  • skjere gjennom
    løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
    • leiaren skar gjennom i konflikten;
    • vi må skjere gjennom diskusjonen
  • skjere i
    setje i gang
    • han skar i å gråte
  • skjere i hjartet
    gjere vondt kjenslemessig;
    jamfør hjarteskjerande
  • skjere klar
    gå fri;
    unngå
    • skjere klar uheldige misforståingar;
    • dei har von om å skjere klar av konflikten
  • skjere ned på
    minke på, særleg utgifter
  • skjere seg
    • breste, sprekke
      • røysta skjer seg;
      • mjølka skar seg;
      • motoren har skore seg
    • slå feil
      • opplegget skar seg
    • ta ei viss lei
      • Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet;
      • båten skar seg fram i bølgjene;
      • skiene skar seg ned i snøen
  • skjere til
    forme
    • skjere til buskar og tre
  • skjere til beinet
    ta bort eller redusere så mykje som råd
    • budsjettet er skore til beinet
Artikkelside

jage

jaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

seint norrønt jaga (dýr); av lågtysk jagen

Tyding og bruk

  1. vere på jakt etter;
    forfølgje
    Døme
    • dei drog til fjells for å jage rein;
    • politiet jagar bandittane
    • brukt som adjektiv
      • eit jaga offer
  2. skysse av stad;
    Døme
    • jage buskapen på beite;
    • jage nokon på dør
  3. vere i sterk fart;
    fare fort
    Døme
    • jage av stad
    • brukt som adjektiv
      • eit jagande tempo
  4. Døme
    • redsla jaga gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • ei jagande pine
  5. Døme
    • jage etter lykka;
    • jage etter gods og gull

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut frå skjulestad;
    støkkje (1)
    • jage opp ein hare
  • jage på
    drive fram;
    skunde seg
    • jage på hesten;
    • ho treiv øks og sag og jaga på
Artikkelside

den 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þann, þenn, akkusativ av sá ‘den’

Tyding og bruk

særleg om noko fjernare (jf denne);
3. person eintal femininum og m; jamfør det (2 og og dei (2
Døme
  • den her mannen el. den mannen her – denne mannen;
  • dei fann ei sag, og den skal eg seie kom til nytte;
  • den saka er klar;
  • den gongen, tida (da ...);
  • den slags;
  • den var god (den)!
  • ser du den dama der (borte)?
  • den tid den sorg;
  • for den del;
  • i den grad – el. mon (som)
  • føre relativsetning:
    • den som kjem først (...)
  • ei(n) slik ei(n)
    • han er ikkje den som gjev seg
  • forsterkande:
    • dei har kjøpt seg den bilen – dvs ein flott bil
  • allment:
    • eg bryr meg ikkje om kva den og den seier
Artikkelside

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. ha til leveveg;
    Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside

tynnblada

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med tynt blad (2)
    Døme
    • ei tynnblada sag
  2. i botanikk, om plante: med tynne blad
Artikkelside
Side 1 av 4