Artikkelside

Nynorskordboka

støkke 2, støkkje

støkka, støkkja

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å støkkaå støkkestøkkerstøktehar støktstøkk!
å støkkjaå støkkjestøkkjer
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
støkt + substantivstøkt + substantivden/det støkte + substantivstøkte + substantivstøkkande
støkkjande

Opphav

norrønt støkkva; kausativ til I støkke

Tyding og bruk

  1. setje støkk i;
    skremme opp;
    Døme
    • støkke ein hare;
    • støkke fisk
  2. bryte, støyte stykke av
    Døme
    • støkke sund