Nynorskordboka
støkkje, støkke 2
støkkja, støkka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å støkkaå støkke | støkker | støkte | har støkt | støkk! |
| å støkkjaå støkkje | støkkjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| støkt + substantiv | støkt + substantiv | den/det støkte + substantiv | støkte + substantiv | støkkande |
| støkkjande | ||||
Opphav
norrønt støkkvaTyding og bruk
Døme
- støkkje ein hare;
- støkkje fisk
- bryte eller støyte stykke av
Døme
- støkkje sund