Nynorskordboka
løype 4
løypa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å løypaå løype | løyper | løypte | har løypt | løyp! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
løypt + substantiv | løypt + substantiv | den/det løypte + substantiv | løypte + substantiv | løypande |
Opphav
norrønt hleypa ‘få til å løpe’, kausativ av hlaupa ‘løpe’Tyding og bruk
- få til å gli eller renne (nedover)
Døme
- løype tømmeret ned til fjorden
- gli på snø eller is;renne, til dømes på ski
- få mjølk til å oste seg;
Døme
- løype mjølk
- få til å losne;rive av;flekkje bork av
Døme
- løype never;
- løype bjørk