Nynorskordboka
skri, skride
skrida
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skri | skrir | skrei | har skridd | skri! |
har skride | ||||
har skridt | ||||
å skridaå skride | skrid | skreid | har skridd | skrid! |
har skride | ||||
har skridt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skridd + substantiv | skridd + substantiv | den/det skridde + substantiv | skridde + substantiv | skridande |
skriden + substantiv | skride + substantiv | den/det skridne + substantiv | skridne + substantiv | |
skridd + substantiv | skridt + substantiv | den/det skridde + substantiv | skridde + substantiv | |
skridd + substantiv | ||||
skriden + substantiv | skride + substantiv | den/det skridne + substantiv | skridne + substantiv | |
skridd + substantiv | skridt + substantiv | den/det skridde + substantiv | skridde + substantiv |
Opphav
norrønt skríðaTyding og bruk
- gå eller flytte seg jamt frametter og med vyrdnad
Døme
- brureparet skrei framover kyrkjegolvet;
- tida skrir
- flytte seg seg nærmast friksjonslaust på eit underlag;
Døme
- stolen ho stod på, skrei unna;
- jordbotnen skrir ut
Faste uttrykk
- skri framha framgang eller utvikle seg
- arbeidet skrei fram;
- etterforskinga skrei fram
- skri til verketta til med noko;
byrje- dei skreid til verket med sag, kniv og navar