Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
16 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

søvnig

adjektiv

Betydning og bruk

som kjenner trang til å sove, trett
Eksempel
  • jeg er så søvnig at jeg går og legger meg;
  • se på en med søvnige øyne
Artikkelside

døsig

adjektiv

Betydning og bruk

svært søvnig;
Eksempel
  • kjenne seg tung og døsig;
  • en blir døsig i slikt vær
Artikkelside

dorsk

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en blir dorsk i varmen
Artikkelside

nystagmus

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

nystˊagmus

Opphav

fra gresk nystagmos ‘søvnig’

Betydning og bruk

ufrivillig rytmisk bevegelse av øyeeplet;
til forskjell fra leamus
Artikkelside

gjespe

verb

Opphav

norrønt geispa; beslektet med geipe

Betydning og bruk

det å åpne munnen vidt opp og puste inn luft og deretter støte den ut igjen (når en er søvnig eller kjeder seg)
Eksempel
  • sitte og gjespe;
  • gjespe av kjedsomhet;
  • gjespe høyt;
  • gjespe kjeven av ledd
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

svevnig, svevnug, søvnig, søvnug

adjektiv

Opphav

norrønt svefnugr

Tyding og bruk

som kjenner trong til å sove;
Døme
  • eg er så svevnig at eg går og legg meg;
  • sjå på ein med svevnige auge
Artikkelside

trøytt

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr; eigenleg perfektum partisipp av trøyte (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli trøytt av el. etter turen;
    • trøytt i føtene
  2. Døme
    • bli trøytt etter middagen;
    • di meir ein søv, di trøyttare blir ein
  3. Døme
    • livstrøytt;
    • skuletrøytt;
    • vere trøytt av livet
  4. Døme
    • trøytt arbeid, stemning, fest;
    • ein trøytt type

Faste uttrykk

  • gå trøytt
    bli lei;
    miste interessa
    • dei gjekk trøytte av kvarandre
Artikkelside

vrangsøvd, rangsøvd

adjektiv

Tyding og bruk

søvnig og vaken i utide;
huga til å sove om dagen og til å vake om natta
Artikkelside

syvje

syvja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt einhvern syfjar ‘ein blir søvnig’; samanheng med sove

Tyding og bruk

bli søvnig;
blunde, dubbe
Artikkelside

nystagmus

substantiv hokjønn

Uttale

nystˊagmus

Opphav

frå gresk nystagmos ‘søvnig’

Tyding og bruk

ufrivillig rytmisk rørsle av augeeplet;
til skilnad frå lemus
Artikkelside

døsig

adjektiv

Tyding og bruk

svært søvnig;
Døme
  • kjenne seg tung og døsig;
  • vere døsig etter middagen
Artikkelside

svevntung, søvntung

adjektiv

Tyding og bruk

svært søvnig
Artikkelside

vrangsvævd, rangsvævd

adjektiv

Tyding og bruk

søvnig og vaken i utide;
huga til å sove om dagen og til å vake om natta
Artikkelside

tunge 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þungi; av tung

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein kilos tunge – vekt på om lag 1 kg
  2. Døme
    • kjenne slik tunge over seg;
    • bere på ein tunge
  3. Døme
    • kjenne ein tunge – bli søvnig
  4. i bunden form eintal: storparten, fleirtalet
    Døme
    • tungen av folket;
    • meste tungen er no gjord
Artikkelside

syvjug

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2