Nynorskordboka
syvje
syvja
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å syvjaå syvje | syvjar | syvja | har syvja | syvj!syvja!syvje! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| syvja + substantiv | syvja + substantiv | den/det syvja + substantiv | syvja + substantiv | syvjande |
Opphav
norrønt einhvern syfjar ‘ein blir søvnig’; samanheng med soveTyding og bruk
bli søvnig;
vilje sove, dubbe