Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
2292 treff

Bokmålsordboka 2288 oppslagsord

særlig

adjektiv

Opphav

norrønt sérligr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • i særlige tilfeller;
    • bli utnevnt til professor med særlig plikt til å forelese i…
  2. brukt som adverb:
    Eksempel
    • skaden ble ikke særlig stor;
    • været var bra i sommer, særlig på Østlandet;
    • mye storm på kysten, særlig ille var det i november
Artikkelside

gips

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin; av gresk

Betydning og bruk

mineral som består av et vannholdig kalsiumsulfat, særlig brukt til avstøpning, bygningsplater, pynt og bandasje
Eksempel
  • hun jobber med leire og gips;
  • gå med armen i gips
Artikkelside

paradisøy

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

øy som er særlig vakker og innbydende, ofte brukt om feriemål
Artikkelside

ferieparadis

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

feriemål en liker å være på, eller som er særlig vakkert og innbydende
Eksempel
  • hytta er mitt ferieparadis
Artikkelside

parakitt

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk parocchetto ‘liten prest’

Betydning og bruk

populærnavn på (særlig) langhalede papegøyer i flere familier
Artikkelside

paradegren, paradegrein

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gren, disiplin eller spesialisering som noen er særlig sterk i, ofte om sport
Eksempel
  • kombinert er en paradegren for Norge;
  • nordlysforskningen er en norsk paradegren
Artikkelside

paradegate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gate som blir regnet som særlig flott og representativ i en by
Eksempel
  • Karl Johan er Oslos paradegate
Artikkelside

paparazzo

substantiv hankjønn

Uttale

paparatˊso

Opphav

fra italiensk etter navnet på en innpåsliten pressefotograf i filmen La Dolce Vita (1960) av Federico Fellini

Betydning og bruk

fotograf som forfølger kjente personer for å ta bilder av dem, særlig i private situasjoner;
Eksempel
  • paparazzoene trengte seg frem for å ta bilder
Artikkelside

paradis

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt paradís, gjennom latin og gresk; fra persisk ‘hage’

Betydning og bruk

  1. hagen der Adam og Eva først holdt til, ifølge Det gamle testamentet;
  2. bosted for de frelste etter døden;
  3. særlig innbydende og vakkert sted;
    ideelt tilholdssted
    Eksempel
    • øya er min barndoms paradis;
    • butikken er et paradis for nerder
  4. barnelek der en hopper i opptegnede ruter på bakken
    Eksempel
    • hoppe paradis

Faste uttrykk

  • det tapte paradis
    forsvunnet eller tapt lykke eller lykketilstand
  • hvor lenge var Adam i paradis?
    hvor lenge varte lykken eller idyllen?
  • slangen i paradiset
    det onde som truer eller ødelegger en lykketilstand
Artikkelside

parade

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra spansk; opprinnelig av latin parare ‘forberede, beskytte’

Betydning og bruk

  1. mønstring (2) eller framvisning, særlig ved festlige eller høytidelige anledninger
    Eksempel
    • garden ledet an i paraden;
    • en parade av båter på fjorden;
    • feiringen ble innledet av en parade gjennom byens gater
  2. om eldre forhold: straff i skolen eller militæret som består i ekstra tidlig frammøte
    Eksempel
    • elevene fikk parade og måtte møte en time tidligere enn vanlig
  3. avvergende bevegelse, slag eller støt i sport
    Eksempel
    • målvakten reddet ved en lynrask parade
  4. i ridesport: brå stans eller bremsing av hest som er i stor fart
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

løyse opp

Tyding og bruk

Sjå: løyse
  1. få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
    Døme
    • løyse opp salt i vatn
  2. få til å dele seg opp i mindre einingar
    Døme
    • politiet løyste opp demonstrasjonen
  3. få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
    gjere meir fleksibel
    Døme
    • løyse opp stive kroppar;
    • ho er flink til å løyse opp stemninga
Artikkelside

løyse seg opp

Tyding og bruk

Sjå: løyse
  1. om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
    Døme
    • sukkeret løyste seg opp
  2. smuldre opp;
    bli borte
    Døme
    • skodda løyste seg opp;
    • køen har løyst seg opp
Artikkelside

løyse seg

Tyding og bruk

Sjå: løyse
  1. om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
    Døme
    • sukkeret løyser seg i varmt vatn
  2. om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
    Døme
    • problemet løyste seg sjølv
Artikkelside

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

  1. gjere laus frå eit feste
    Døme
    • løyse ein båt;
    • løyse kyrne
  2. gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
    Døme
    • løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
  3. gjere lausare eller romslegare;
    opne
    Døme
    • løyse ein knute;
    • han løyste på snippen;
    • ho løyser grepet
  4. gje fritt løp;
    fyre av
    Døme
    • løyse eld;
    • dei løyste skot
  5. blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
    Døme
    • løyse ein tablett i vatn
  6. finne svar eller forklaring på
    Døme
    • løyse ei gåte;
    • løyse kryssord;
    • ho løyser likninga;
    • dei løyste oppgåva
  7. greie opp i;
    ordne
    Døme
    • dei løyste problemet
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Døme
    • løyse billett;
    • krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

  • løyse av
    kome i staden for;
    ta over etter;
    avløyse (1)
    • dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
  • løyse inn
    betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
    • løyse inn ein veksel;
    • løyse inn klokka hos pantelånaren
  • løyse opp
    • få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • løyse opp salt i vatn
    • få til å dele seg opp i mindre einingar
      • politiet løyste opp demonstrasjonen
    • få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
      gjere meir fleksibel
      • løyse opp stive kroppar;
      • ho er flink til å løyse opp stemninga
  • løyse seg
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyser seg i varmt vatn
    • om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
      • problemet løyste seg sjølv
  • løyse seg opp
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særlig ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • skodda løyste seg opp;
      • køen har løyst seg opp
  • løyse ut
    • betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
      • ho løyste ut syskena etter at faren døydde
    • setje i gang;
      utløyse (2)
      • løyse ut eit skred;
      • innbrotet løyste ut alarmen
    • la kome til uttrykk;
      forløyse (2, 2)
      • løyse ut evnene sine
Artikkelside
Side 1 av 229