Bokmålsordboka
umulig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
umulig | umulig | umulige | umulige |
Betydning og bruk
- ikke mulig, ugjørlig
Eksempel
- det var umulig å svømme mot strømmen;
- subst: kreve det umulige av en;
- det er ikke umulig – det kan godt tenkes
- som adverb:
- det kan umulig være sant
- særlig vanskelig eller vrien, vrang
Eksempel
- et umulig arbeid;
- en umulig unge
Faste uttrykk
- ?absolutt ikke mulig
- gjøre seg umuligforspille sine muligheter;
ødelegge sitt omdømme- gjøre seg umulig som samarbeidspartner