Bokmålsordboka
usannsynlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| usannsynlig | usannsynlig | usannsynlige | usannsynlige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| usannsynligere | usannsynligst | usannsynligste |
Betydning og bruk
- som er lite sannsynlig;
Eksempel
- det lyder helt usannsynlig;
- en svært usannsynlig hendelse
- brukt som forsterkende adverb:
Eksempel
- en usannsynlig gjerrig person