Bokmålsordboka
særskilt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| særskilt | særskilt | særskilte | særskilte |
Betydning og bruk
Eksempel
- hver elev fikk særskilt behandling;
- ha en særskilt interesse for noe
- som adverb:
Eksempel
- styret behandlet saken særskilt